Denne filen inneholder tekster om "Project Hessdalen" og lysfenomene i Hessdalen. Alle
artiklene har tidligere vært publisert i tidsskriftet UFO, utgitt av UFO-Norge.



UFO nr 3/1985, side 26:
Rapportnytt Hessdalen, av Leif Havik.

Rapport nr. 850129
Ca. kl. 20.00 - 20.30
En gruvearbeider i dalen så et stort og blankt lysfenomen mot Finnsådalen. Dette hendte
under "Project Hessdalen II" og vi har en registrering av et ukjent lys kl. 20.13 samme
dag. Men dette var et avlangt lysfenomen som passerte mot nord over Finnsåh°gda, og det
er lite trolig at det er det samme fenomenet.

Dagen etter ble et lignende fenomen sett ved åyungen i omlag en halv time, fra kl. 20.30.
Dette var et gulhvitt lys.

Rapport nr. 850130
Samme dag, men ca kl. 19.30 så en eier av en setervoll ved Hersjøen (syd for Hessdalen)
et kuleformet lysfenomen. Det kom fra vestsiden av Hersjøen, og flyttet seg over på
østsiden. Der stanset det over setervollen. Det stod i ro over dem, før det forsvant mot
syd.

Rapport nr. 850301
En familie som var på vei mot åyungen med snøscooter, så kl. 19.25 et rødt lysfenomen som
sakte forflyttet seg mot vest fra Rognefjell. Litt senere så de et likedan lysfenomen, da
det kom fra syd over Røhovde. Et fly passerte mot nord til samme tid.

Rapport fra mars 1985
En mann fra ålen kjørte bil mot Hessdalen. Da han kom til Hessdalskjølen så han et stort
lys som passerte mot syd over Hessdalen. Etter å ha hentet en dame lengre inne i dalen,
returnerte de mot ålen. Men de stanset ved Hessdalskjølen for å se om det var noen flere
lysfenomener. Og det samme lysfenomenet kom tilbake mens de stod der.

Rapport nr. 850405
Langfredag kl. 10.30 kom et ektepar kjørende i bil opp Hessdalslia. En av disse fikk øye
på et "vingeløst fly" som stod over nordre del av Aspåskjølen. Det stod der en stund før
det sakte beveget seg mot nord. Kort tid etter forsvant det i "ingenting". Vi må dessverre
meddele at dette skjedde rett over der hvor Project hessdalen hadde sitt hovedkvarter. Det
er så synd at hendelsen inntraff to måneder for sent. (En mer detaljert rapport vil bli
skrevet i bladet senere.)



UFO nr 4/1985, side 6:
Rapportnytt Hessdalen, av Leif Havik.

Fredag den 15. november kl. 19.30, passerte en lysende "appelsin" fra åggdalen ved
Litjfjellet og mot Haltdalen.

Den 18. november hadde to personer en observasjon som vi dessverre ennå ikke har fått
rapport på, men den kommer senere.

19. november, ca kl. 07.15, så en kvinne en lysende "stjerne" som beveget seg fra vest mot
øst. Hun gikk mot fjøset for å varsle sin mann, og så opp igjen for å forsikre seg om at
"den" fremdeles var der. Det var den ikke, men i samme øyeblikk fikk hun se en annen
"stjerne" lenger syd og den blinket litt da den forsvant mot øst.

Flere detaljer om disse observasjonene håper vi å få med i neste nr. av UFO.

Mange av leserne sitter nok sikkert å funderer på hvorvidt lysfenomenene i Hessdalen er
borte for godt, eller om det kanskje finnes håp om flere observasjoner utover vinteren.
Jeg har dessverre ikke hatt anledning til å besøke Hessdalen i de siste ukene, men fra
neste helg av vil det bli aktuelt å observere med egne øyne. Ifølge telefonsamtaler med
noen av beboerne, ser det ut til at det har vært flere observasjoner nær Rognefjell i det
siste.

Først i oktober så tre personer en opplyst "gjenstand" under skydekket. Den passerte på
østsiden av Finnsåhøgda imot Aspåskjølen. Ingen lyd ble hørt.

Den 9. oktober ble nok en opplyst "gjenstand" sett da en passerte mot nord. Det var
klarvær og god sikt.



UFO nr 4/1985, side 24-25:
Project Hessdalen, av Odd-Gunnar Røed.

Denne høsten skulle Oslo for første gang være "åsted" for et internasjonalt møte av
dimensjoner. Over 100 mennesker fra hele kloden hadde mottatt innbydelse til Project
Hessdalen Workshop, som skulle avholdes helgen 2. og 3. november. Nå viste det seg
dessverre at det hadde blitt for knapp tid fra innbydelsen ble sendt ut og til de frister
vi hadde å arbeide etter gikk ut. I stedet valgte vi å ta et møte i Hessdalskomitåen oppe
hos Erling Strand, i hans nyetablerte hjem på Gullverket ved Eidsvoll.
Her gikk vi vinteren i møte; Håkan Ekstrand, Ulf Ekstedt, Mats Nilsson og Christer Nordin
fra UFO-Sverige, samt Leif Havik, Odd-Gunnar Røed og Erling strand fra UFO-Norge, for å ta
alle alfabetisk. Fredag hadde vi også besøk av Knut Aasheim, som dessverre ikke kunne komme
resten av helgen.
Det tidligere omtalte møtet hadde tidligere blitt besluttet utsatt til i april 1986, og det
var dette som ble samtaleemnet i starten. Det hersket enighet om at vi utvider
innbydelseskretsen med folk fra Parapsykologisk Selskap, Norsk Esoterisk Selskap og PSI.
Her må alle muligheter dekkes. Siden "Project Hessdalen" i framtiden er et uvisst
foretagende når det gjelder aktivitetsnivå, må nøkkelen for framdriften bli innsamling av
penger i et fond. UFO-Sverige og UFO-Norge klarer ikke den økonomiske belastningen
prosjektet innebærer en vinter til, så vi må gå inn for å bygge opp midler slik at vi kan
utstyre en prosjekt-bil som kan settes inn i Hessdalen eller andre steder i Skandinavia i
tilfelle vi opplever fenomener som hører inn under kategorien  UFO.Dette gjør vi fordi
navnet er så innarbeidet og verdenskjent at alle vet hva det dreier seg om. Hva ville vel
folk si om de fikk høre om "Project Hallingskarvet" eller "Project Spildepollen"? -Nei,
Hessdalen er navnet. Vi må satse på å opparbeide noen hundretusen i dette fondet, så det er
full anledning til å sette inn midler allerede i morgen... UFO-Sverige er i full gang med å
produsere spesielle klistremerker til formålet. Disse blir et ekslusivt merke som, på grunn
av begrenset opplag, vil få en viss samlerverdi med årene. I tillegg vil det bli produsert
et mindre merke som skal "synes" over alt, i begge land. På dette merket vil teksten bli
"For en fri forskning - støtt Project Hessdalen" og post- og bankgironummer vil bli
påtrykt. Dette framstøtet skal også understøttes med småannonser ilokalavisene.
UFO-sverige har også laget en smakfull kulepenn med navnet "Project Hessdalen" trykket på.
De har funnet en litt finurlig og uvant måte å plassere navnet på.
En fantastisk flott videofilm om vårt arbeid i Hessdalen ble også vist denne helgen. Den er
laget og produsert i Sverige ut fra seks timer råmateriale fra prosjektet. Det ferdige
produktet varte i en time og skal ytterligere forbedres før den skal presenteres for
befolkningen i Hessdalen i en urpremiere. Dette vil finne sted en gang i vinter. Deretter
er det meningen å tilby NRK filmen for visning i fjernsynet, så vi får håpe det beste. Jeg
må få tillegge at dette var en meget godt tilrettelagt film, som virkelig viser hva som
foregikk i de kalde vintermånedene der oppe i snøheimen.
Rapporten, som hittil kun har kommet ut på engelsk, skal ut på norsk i nær framtid. Den
skal kopieres opp og selges for en pris av ca. 40 kroner. Det er et merkbart behov for en
norsk versjon, og nå kommer den altså. Ny er også planen om en folder. Først vil den bli
utarbeidet på engelsk, senere på norsk og svensk. Den vil inneholde praktiske opplysninger
om fenomenet i Hessdalen og vårt arbeid der. I folderen vil det også være en svarslipp som
gir muligheten til å bestille bilder og rapport. Et eget billedhefte vil nemlig også snart
se dagens lys, inneholdende papirbilder av fenomenet og prosjektsituasjoner. Komplette
dias-serier av de beste fenomen-bildene vil også bli representert.
Dette var jammen mye på en gang - håper alt lar seg realisere. Det vanskeligste er å komme
igang - resten vil gå av seg selv. Dette var en usedvanlig produktiv helg og stemningen var
på topp fra første sekund. ICURs president Bertil Kuhleman skulle også ha vært der, men var
dessverre forhindret. Vi stod imidlertid i telefonkontakt med ham under møtet, så
orienteringen er det ikke noe å si på.
Vertinnen, Bente Strand, assistert av Mona Storm Nilsen, sørget for at helgen ble
fullkommen med eminent kokekunst og fantastisk oppvartning.



UFO nr 1/1986, side 15:
Project Hessdalen, av Erling P. Strand.

Mange av dere tror kanskje at Project Hessdalen er "avgått ved døden" siden dere ikke har
hørt noe på en lang tid, men det er feil, for Project Hessdalen lever I beste velgående. Det vi
konsentrerer oss om nå er å spre informasjon om prosjektet. Foruten det som har stått om
prosjektet i forskjellige norske og utenlandske blader, kommer det nå også omtale i en bok
som BUFORA skal gi ut. Det dreier seg om en "1985 yearbook" som Jenny Randles og
Hilary Evans arbeider med nå. Den skal ta for seg alle viktige UFO-hendelser, prosjekter
osv. som foregikk i 1985. Ellers vil vi holde foredrag om prosjektet. Odd-Gunnar Røed skal
til England, nærmere bestemt Leeds, og holde et foredrag om Project Hessdalen på en UFO-
kongress der. BBC radio og TV er ventet til møtet, som holdes i midten av mars. En av
hovedhensiktene med denne "blesten" om prosjektet er å få inn penger til et fond. Hvis UFO-
aktiviteten tar seg opp igjen, må vi ha pengene klare slik at vi raskt kan dra igang en feltaksjon.
Dessverre ble det ikke noen feltaksjon i år. Grunnen til dette er at det ble så få rapporter både
under feltaksjonen i fjor og utover høsten. Vi fikk i alt 10 rapporter, og dette er for lite å satse
en ny kjempeaksjon på. En av grunnene til at det ble så få rapporter i fjor, var det dårlige
været under feltaksjonen. Flere dager var det umulig å se noe som helst p.g.a. snøstorm.
Selv om fjorårets aksjon ga få UFO-rapporter fikk vi mange måleresultater fra instrumentene. Vi
har 48 m med registreringer fra LF-spektrumanalysatoren, 24 m fra magnetografen, 70
polaroidbilder av forskjellige "signaler" fra HF-spektrumanalysatoren, 25 filmer med fra 3 til 25
bilder, flere notatbøker og registreringer fra seismografen. Denne seismografen er fortsatt i drift
hos Leif Havik. Denne stasjonen er nå blitt en prøvestasjon for Seismological Observatory i
Bergen. På sikt vil den sannsynligvis bli en fast stasjon. Det er Leif Havik som har oppsynet med
denne. Nå i det siste har den begynt å registrere flere lokale skjelv. Kan fenomenet ha noe med
spenninger I fjell å gjøre likevel? Vel, vi får se i tiden framover.
Mange av de måleresultatene vi har oppnådd hittil kan legge grunnlag for videre diskusjoner hva
dette UFO-fenomenet kan være. Kanskje det aller viktigste vi har oppnådd er å ha tatt bort noe
av "tabuet" som er forbundet med UFO. Flere vitenskapsmenn har aktivt gått inn og hjulpet oss.
Egentlig fikk vi mye mer hjelp fra den kanten enn jeg personlig hadde ventet. Jeg føler at
prosjektet har åpnet noen av portene for oss inn til den etablerte vitenskapen. Kanskje vi kunne
oppleve "UFO" som en vitenskapelig gren, en åpen gren (?). Vi har i alle fall kommet et godt
stykke på vei.



UFO nr 1/1986, side 16:
Project Hessdalen Workshop, av Odd-Gunnar Røed.

Det planlagte internasjonale møtet som skulle ha funnet sted i Oslo 12. og 13. april må
dessverre avlyses på grunn av sviktende interesse blandt de innbudte deltagere.
25. oktober I fjor gikk det ut en innbydelse fra arbeidskomitåen i "Project Hessdalen". Denne
gikk ut på at de innbudte, som forøvrig talte over hundre i tallet, skulle møtes i Oslo til en
rundebordskonferanse. Her skulle hver deltager få fem minutter hver til å redegjøre for sine og
de respektive lands synspunkter angående prosjektet og måten det har vært drevet på. Videre
kunne vedkommende tilføre prosjektet nye idåer og tanker om hva som kunne vært gjort bedre
og annerledes.
Bilder og videofilm stod også på programmet. Owe Levitsky fra UFO-Sverige har gjort en fin
jobb med videoutstyr under siste prosjekt i 1985, der han har fått fram mye av den følelsen og
det orket vi ofte følte vi som var mest engasjert i Hessdalen. Litt redigering, nedkorting og
pålegging av informerende tale, og vips, så har vi et produkt som NRK burde overveie. Dog
kanskje ikke i underholdningsavdelingen, som Hessdalsfenomenet har hatt en lei evne til å
havne inn under.
I februar lovet vi å sende ut ytterligere informasjon til de som sendte inn svarslippen som
innbydelsen var utstyrt med, om de kom eller ikke. Det kom inn en del svar, men dessverre så
hadde de fleste svært vanskelig for å løsrive seg fra sine faste plikter. For mange var det også et
økonomisk spørsmål. Det er jo I utlandet som her svært vanskelig å drive et UFO-arbeid med
overskudd.
Noen gledelige meldinger fikk vi da, noen sogar fra svært langt hold. Fra Australia, et sted under
oss og til Brasil der borte i vest fikk vi positive svar. Men akk, interessen i Europa var nok dessverre
såpass liten at vi valgte å melde pass. Selv om vi i år ikke har noe organisert prosjekt gående i
Hessdalen, har vi fra tid til annen en del grupper og enkeltmennesker som tar seg noen dager av
ferier o.l. der oppe. Disse rapporterer selvfølgelig inn til oss om de ser saker og ting. Vi har derved
også i vinter fått en del solid materiale å føye sammen med det tidligere utførte arbeidet.
Videre har vi nå fått etablert et pengefond som beholder navnet "Project Hessdalen". Dette fordi
navnet er godt innarbeidet iinn- og utland, og at både bank- og postforbindelser allerede ligger klare.
Har tar vi imot store og små donasjoner samt inntekter på salg av klistremerker, kulepenner og
rapporten, som alle bærer navnet "Project Hessdalen". Husk at disse midler går uavkortet til
prosjektet. På sikt håper vi å få inn såpass at vi kan "trå til" om fenomenet skulle finne på å slå til
andre steder i Skandinavia. Det gjelder altså ikke bare i Hessdalen for framtiden, selv om vi håper å
kunne fortsette også der om ting legger seg til rette. Vi er med andre ord avhengige av dere alle, kjære lesere, og håper at så mange som mulig vil følge oppfordringen om å kjøpe overnevnte artikler.
Undertegnedes tur til Leeds i forbindelse med YUFOS kongress 22. mars, håper vi var med på å bidra positivt i Hessdalsaken. Nærmere orientering om denne turen kommer vi tilbake til i neste nummer.



UFO nr 1/1986, side 19+21:
Rapportnytt, av Leif Havik.

Hessdalen

Den 21. november kl. 17:10 så en av beboerne en gulhvit, lysende gjenstand. Den fløy sakte opp gjennom elvedalen langs Hesja. Ferden foregikk lavt i terrenget, og den forsvant for observatøren sør i den dype dalen mellom Hegset og Vårhus.
Den 21. desember, ca. kl. 20:30, så en mann et stort, rundt lysfenomen helt syd i Hessdalen. Det begynte med at det ble forstyrrelser på fjernsynet. Etter en stund gikk observatøren ut, og fikk se et stort kuleformet lys som stod over elvedalen ved Jenshaugen. Rundt omkring det store lyset var det flere små lys. Mannen mener å ha sett et lignende objekt tidligere, antagelig for et par år siden.
Denne gangen ble lysfenomenet observert i omlag en halv time. Det er mulig at lyset stod enda i flere minutter, men observatøren "orket ikke å stå å se på det", og gikk derfor inn igjen.



UFO nr 4/1986, side 12:
Nytt fra rapportsentralen, av Leif Havik.

Hessdalen

Mange hungrer etter å vite hva som skjer, og om det skjer noe i dalføret.
Noe "flap" slik det var i 1981/82 har det nok ikke vært, men man har da sett noe. På grunn av hus-restaurering har jeg ikke fått anledning til å besøke dalen så ofte som jeg skulle ha ønsket - men jeg står i jevnlig kontakt med en av de mest troverdige (som fremdeles har bakkekontakt), og derfra får vi siktet ut observasjoner av lysende prikker fra de mer "avanserte" observasjoner av litt større flerfargede lysende "objekter", som sakte passerer, snur og "flyr" tilbake, og som absolutt ikke kan være Brahdes toglys eller kjente fly. Jeg har lyst til å nevne en hendelse som inntraff den 20. oktober 1986:
"Far og datter hadde begynt fjøsarbeidet for kvelden. Imot øst fikk de se et av de "vanlige" opplyste objektene som sakte kom mot syd. Datteren sprang inn etter kikkert, og objektet så ut til å være rundt, i en lysende gulhvit farge. På sin ferd mot syd stanset det, og det stod i ro i minst 10 minutter. Deretter kom det noe lengre mot vest, svingte, og gikk muligens noe tilbake før det stanset igjen. Objektet antok en "blankere" farge da det svingte, og det virket til å bli lengre som følge av en annen synsvinkel. Faren og datteren måtte dessverre gå inn for å avslutte fjøsarbeidet som allerede var påbegynt, og da de kom ut igjen var objektet borte."
Det var klarvær, minus tre grader og lett bris.



UFO nr 1/1987, side 17+6:
Nytt fra rapportsentralen, av Leif Havik.

Hessdalen

Mange venter vel på nytt fra Hessdalen, og la meg derfor like godt begynne ved årsskiftet. Jeg reiste opp til Hessdalen den 31. desember og skulle bli på Finnsådalen til 4. januar. På grunn av at min hund er livredd nyttårsraketter var det best å rømme til fjells. Taiko's skrekk virkker ellers i positiv retning, da han oppdager alle lyskilder over horisonten. Han er meget skeptisk når flylys, stjerner, planeter, måne og UFO'er dukker opp, og er således en ypperlig UFO-detektor.
Værforholdene skiftet fra snøføyke og null sikt til adskillige kuldegrader og sol. Det ble derfor aktuelt å observere mellom snøbygene natterstid. Jeg var dessuten ikke 100% interessert i å observere, da jeg mest var der for feriens skyld.
Natten til den 2. januar gikk jeg opp mot Vårhustoppen for å observere litt derfra. Taiko løp fritt omkring noen meter unna. Plutselig kom han løpende mot meg og ble værende tett ved foten. Han hadde "været" noe og var tydelig urolig.
Kl. 03:12 kom det som var årsaken til hans frykt et ovalt gulhvitt objekt kom fra åyungsholdet (sør), og seilte over Heggsethøgda. Deretter svingte det mer mot nord østsiden av Vårhuskjølen. På nordsiden av denne stupte det ned gjennom dalen mellom aspåskjølen og Finnsåhøgda. Hastigheten var omtrent som for et småfly, og det passerte nok lavere enn Finnsåhøgda.
På samme tid satt to ungdommer fra Lillehammer på Aspåskjølen. De så ingenting selv om de ikke skulle ha kunnet unngå å se det! Kameraet lå selvfølgelig trygt på sætra da hendelsen inntraff.

Den 7. januar kl. 07:50 så et ektepar i Hessdalen en lyskule som passerte over Finnsåhøgda.

Fredag den 9. januar ca. kl. 08:00 kom et opplyst, avlangt objekt mot nord foran Finnsåhøgda. Da det kom ved Brattbekken, stupte det ned i dalen og forsvant.

Mandag den 12. januar kl. 07:55 så tre personer et objekt som beveget seg sakte foran Finnsåhøgda. Det var avlangt med lys i fremre del, og hadde et mørkt parti bak. Observasjonen ble gjort gjennom kikkert, og ingen av de tre kunne høre noen lyd. De er sikre på at objektet passerte halvveis opp mot toppen av fjellet på sin ferd mot nord. Det var klarvær, vindstille, og 26 kuldegrader.

Den 17. januar ca. kl. 19:35 så flere personer i Hessdalen et sterkt lysende objekt i mange forskjellige farger over Heggset. Det forsvant mot nord over Rognefjell, i ujevn hastighet.

Tufsingdalen

Noen kilometer sør for Røros ble et halvmåneformet UFO sett tirsdag den 13. januar kl. 09:09. Den var da på vei mot nord, og observatøren mener at diameteren på UFO'et var 30-40 meter. Vi har ennå ikke fått alle detaljer, men nevner hendelsen da aktiviteten i Hessdalen synes å være på vei opp igjen.



UFO nr 3/1987, side 24-25:
GSW-analyser, av Erling Strand.

UFO-Norge og Project Hessdalen har hatt en serie Hessdalsbilder til analyse hos Ground Saucer watch i Phoenix i USA. Det er vår gode kontakt i Australia, Paul Norman, som personlig har tatt med seg materialet over til Spaulding i GSW. Det er også hans forening, "The Victorian UFO Research Society" som har bekostet denne analysen. Vi kunne betrakte dette som en gave fra deres forening til UFO-Norge - takk!
Vi har hatt 11 bilder fra Hessdalen til analyse. Det gjelder bildene A1 til A10 og A12 fra "Project Hessdalen - Final Technical Report - Part 1". Analyseresultatene vil bli presentert her i "UFO".
Tonnings film er også blitt analysert hos GSW. Resultatene var meget interessante, men det kommer vi tilbake til i et senere nummer av bladet. Denne gang skal vi gå igjennom analysen av bildet som Arne P. Thomassen tok kl 19:30 den 25. september 1983.
Bildet er tatt fra Fjellbekkhøgda mot Rognefjell, som kan ses bakom Hessdalsfenomenet. Dette beveget seg rundt om i Hessdalen i over en time. Vitner fortalte bl.a. at fenomenet sendte ut lysstråler både opp og ned. Dessverre hadde vi ikke fått med oss dette på bildet, trodde vi. Rapporten fra GSW forteller at fenomenet lyser opp bakken, dvs. at vi likevel hadde fått med dette lyset, men det var kun en data-analyse som kunne finne det.
Det er viktig å merke seg at GSW ikke fikk med seg rapporten, og de ble heller ikke fortalt at fenomenet lyste opp deler av bakken. Deres analyseresultater er dermed riktige, og vitneutsagnet blir også styrket etter denne analysen. Data-analysen bekrefter jo at vitnene virkelig så at fenomenet lyste opp deler av bakken.
GSW benytter mange forskjellige teknikker for å analysere et bilde. For dette bildet ser dere fire forskjellige analyser; "Edge Enhancement", som fremhever alle kanter i bildet. En slik teknikk kan bl.a. brukes til å avsløre falske UFO-bilder. Eventuelle tråder vil fremheves sterkt ved denne teknikken. "Colour Contour" brukes for å fremheve forskjellige lysintensiteter. Denne teknikken er brukt for å finne lyset på bakken. Vi kan også se at fenomenet er veldig godt avgrenset. Det har ingen "utflytende lys" som f.eks. et plasma kan ha. "Hi pass filtering" kan brukes for å forsterke alle forandringer i bildet. Enhver forandring vil få en mørk farge. Jeg har også tatt med "Distance Factoring".
I neste nummer vil jeg presentere disse og andre analysemetoder som er benyttet på andre bilder fra Hessdalen.



UFO nr 4/1987, side 10-11:
Nye  UFO-observasjoner høsten 1987, av Leif Havik .

Reitan/ålen

Tre voksne og ett barn var på vei til en hytte i Aunegrenda fredag den 16. oktober. De kjørte langs fjellveien mellom Tydal og Reitan i ålen (noen km. øst for Hessdalen).
De forteller: "På turen over fjellet så vi flere stjernelignende lyskuler som passerte over oss i stor fart. Himmelen var helt stjerneklar, og det var vind opp til storm i kastene". (Denne helgen var en uværshelg av dimensjoner med storm og tilhørende trefall med strømbrudd. Det var ingen nedbør.)
Observatørene forteller videre: "Ca. kl. 19:20 fikk vi se et lysblaff som lyste opp himmelen i retning ålen. Lyset hadde et blankt, grønnaktig skjær. Vi stanset bilen og slo av lysene da det andre lyset kom. Hvert lysglimt varte i 3-4 sekunder, og med ca. 1 minutt mellom hvert glimt. Vi fikk da (umiddelbart etter lysglimtene) se et objekt som kom flyvende ganske lavt over terrenget fra vest-nord-vest. Objektet så vi tydelig i omtrent et halvt minutt. Objektet hadde prismeform med fire ben under. Dette syntes tydelig da det kom dalende nedover foran bilen, beveget seg litt bortover, stanset, for så å forsvinne rett opp mot himmelen. Denne underlige gjenstanden måtte ha vært stor!"
Alle fire merket et press i hodet både under og umiddelbart etter observasjonen. (Dette har også vært tilfelle ved noen få hendelser i Hessdalen.)
Observatørene følte en viss redsel under observasjonen, og ingen av dem har sett noe lignende tidligere. Det hører med til historien at det var flere strømbrudd i dalføret på grunn av uværet. Men det er ikke funnet noen rimelig sammenheng mellom disse og fenomenet som ble iakttatt. Hva gjelder meteorologiske data, avventer vi fortsatt disse.
Neste kveld, altså lørdag 17. oktober, ble det gjort to observasjoner i området; En ved Aunegrenda og en ved Sjulungen i Singsås, nord for ålen.
Vi har enda ikke sikre opplysninger om disse hendelsene, og vil derfor komme tilbake i neste nr. av "UFO".



UFO nr 4/1987, side 14-15:
GSW-analyser del 2, av Erling Strand.

Vi fortsetter serien med bilder fra GSW-analysen. Denne gang presenterer vi analysen av bilde A3 i rapporten: "Project Hessdalen - Final Technical Report - Part one".
Bildet er tatt i oktober 1982 av Arne P. Thomassen. Han var plassert på Fjellbekkhøgda vest i Hessdalen. UFO'et så han i øst mot Stordalshøgda. Vi kan se toppen av fjellet like under. Fjellet kan også ses på analyse-bildene "edge enhancement" og "hi-pass filtering". Ingen gjennskinn av lys kan ses på fjellet, og det stemmer bra med vitneutsagn. Vitnene mente at UFO'et befant seg mye nærmere enn fjellet som ses under i bakgrunnen.
På "edge enhacement" ser vi at selve lyset har en jevn lysintensitet i selve lyskjernen. Det er kun et lite område rundt kjernen hvor vi ser en økning i intensiteten. Dette ses enda bedre på "colour contour". Den jevne intensiteten kan skyldes at filmen er overeksponert, men det kan også skyldes at lysintensiteten i UFO'et virkelig er meget jevn. I alle fall kan vi si at lyset er meget avgrenset, med et skarpt skille mellom lys/ikke lys.
På bildene "distance factoring" og "hi-pass filtering" kan vi se størrelsen på denne overgangen enda bedre. Hvis vi sammenligner disse to bildene med tilsvarende presentert i "UFO" nr. 3/1987, ser vi at overgangen på dette lyset er mindre. Og hvis vi antar at den jevne lysintensiteten I kjernen skyldes at filmen er overeksponert, betyr det at lyset er meget skarpt og tydelig, skarpt avgrenset. Det har ingen ujevn ytterkant.
"Colour contour" av dette bildet er presentert i farver på førstesiden av første nummer av "Mystic", som kom ut i november 1987. Bildet er gjemt i C'en i Mystic.



UFO nr 2/1989, side 28-29:
Klipp fra utlandet, oversatt av Mentz Kaarbø.

Hessdalen

"Iløpet av 1986 forsvant lysene i Hessdalen. Men for mange vitenskapsmenn står de tilbake som et emne for seriøs debatt.
De merkelige hendelsene begynte i desember 1981, da innbyggerne i den tynt befolkede Hessdalen i Norge rapporterte å ha sett en hel flåte med sfæriske og pistolkule-formede lys bevege seg over himmelen. Vanlige fly beveget seg ofte på omtrent de samme deler av himmelen, i nordlig retning mot Trondheim lufthavn. Men innbyggerne i Hessdalen mente at de innrapporterte lysene var noe ganske annet.
Lysene beveget seg i merkelige mønstre, enten de opptrådte alene eller i små grupper. Av og til stoppet de plutselig opp på nattehimmelen, for så å stå stille i en time om gangen. Til tider raste de nordover så fort at øyet knapt kunne følge dem. Ifølge øyenvitner kunne disse lysene blinke, forandre form og farge og til og med forfølge biler.
Når nyhetene om observasjonene spredte seg, reiste norske UFO-etterforskere raskt til dalen for å innhente vitneforklaringer, - og, som de også håpet på, å få se de merkelige lysene selv. De ble ikke skuffet. Ifølge ufolog Odd-Gunnar Røed, leder for Project Hessdalen, var det vanskelig for selv de mest skeptiske å benekte at noe var på ferde. I løpet av 1985, sier han, tok etterforskerne ca. 200 fotos av glødende former som enten svevet over dalen eller raste avgårde I stor fart. Radarobservasjoner syntes å indikere at lysene var tilknyttet noe "fast" som beveget seg opptil 32000 km/t. Når etterforskerne i tillegg rettet en laserstråle mot de påståtte objektene, lyste de ved gjentatte anledninger tilbake.
Noen etterforskere begynte til og med å teste en av yndlingsteoriene: Fenomenet var "jordskjelvlys"; lysende energiutbrudd som oppstår når underjordiske fjellformasjoner presses mot hverandre. Målinger med seismograf derimot, avslørte ingen pågående jordskjelvaktivitet, og etterforskerne ble en smule frustrerte.
I løpet av 1986 forsvant lysene i Hessdalen like fort og uforklarlig som de oppstod. Men for mange ufologer og vitenskapsmenn står de merkelige norske lysene tilbake som et emne til seriøs diskusjon og debatt.
Røed for eksempel, mener at objektene "syntes intelligente i deres bevegelser", selv om han legger til "å oppholde seg i fem lange år på samme sted virker ikke særlig intelligent i det hele tatt." Hans beste gjetning: "Et komplekst naturlig fenomen" og intet mer.
Sivilingeniør Erling Strand, et annet av prosjektmedlemmene, er ikke så sikker på at Røed har rett. "Hvis lysene var naturlige", sier han, "er det rart at de eksisterte i en femårsperiode og at de ble observert i Hessdalen og ingen andre steder. Hvis dette var et naturfenomen", legger han til, "var det i betydningen av at alle ting før eller siden er et naturfenomen. Dette er definitivt et ukjent fenomen, muligens til og med grunnlaget for en ny vitenskap".
Fysiker Eivind Thrane ved Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo, sier at han fortsatt er imponert etter å ha studert lysfenomenene. Thrane, som var med og intervjuet mange av vitnene i Hessdalen sier at "mange av disse var erfarne friluftsmenesker, en god del var jegere som var vant til å observere ting. Jeg er overbevist om at lysene var virkelige . Det er synd vi ikke kan forklare dem".
-- Jerome Clark.

(Omni, juli 1989.)



UFO nr 1/1990, side 9-10:
Nytt fra Hessdalen, av Leif Havik.

Disse rapportene fra området i og rundt Hessdalen fikk vi nylig fra Leif Havik. Han melder om tilsynelatende laber aktivitet, selv om det nå og da hender at han får tilsendt en del interessante observasjoner. Det viser seg etterhvert at antall observasjoner er økende, men folk er lite villig til å rapportere det de ser.

Rapport 891105

En mann bosatt på Støren fikk en novemberdag se et trekantet "tårn" oppe på Mannfjellet, vest for Støren. Han tolket det først som TV/radiomasten som står der oppe, men kom til å tenke på at den stod lenger syd. "Tårnet" var aluminiumsfarget eller halvblankt.
Vitnet bemerket at han syntes det var rart om det var arbeidsfolk fra Televerket der og da, ettersom det var søndag.
Kona ropte på ham at det var middag og han gikk for å spise. Etterpå hentet han kikkerten for å se en gang til. Da var "tårnet" borte og han fikk bekreftet at den egentlige TV- og radiomasten befant seg lenger syd.

Rapport 900111

Klokken var ca. 19.35 da en person i Budal (sidedal til Gauldalen) ble oppmerksom på et objekt i flyhastighet mot sør/sørvest.
Det var et gulaktig lys med blank "ring" utvendig, og det så ut som om det var to slike lyspunkter. Muligens bare ett lys når det ble sett "bakfra".
Plutselig sloknet lyset og det ble ikke sett igjen.
Værforhold: Klarvær, vindstille og - 2-3 grader C.
"Objektet" var lydløst og observasjonen varte i omlag 3/4 minutt.

Rapport 900205

Et blågrønt/turkisfarget sylinderformet lys ble observert da det fløy i stor fart sørøst over Soknedal, syd for Støren. Lyset forsvant på skrå nedover mot syd.
Observasjonstid 3-4 sekunder.
Kommentar: Mulig meteor?

Rapport 900215

Et lysfenomen ble iakttatt ovenfor Ingebrigtsvollen i Hessdalen ved 04.30-tiden. Lyset lyste oppover i skogen og på bakken.
Flere detaljer vil bli innhentet senere.



UFO nr 2/1990, side 12:
Rapportnytt, av Torfrid Urdal.

Hessdalen

Fra Hessdalen velger vi ut denne rapporten fra februar: En mann hadde vært ute en tur, og da han kom hjem fikk han se en gjenstand like ved huset sitt. Objektet stod stille I luften, det var ca. 2 meter i diameter og ca. 25 meter langt. Plutselig "la det seg over" og fløy bortover, for deretter å forsvinne.
Mannen vil være anonym av samme grunn som de fleste andre vitner, nemlig frykten for å bli latterliggjort. Et fenomen vi begynner å bli kjent med!



UFO nr 2/1990, side 31-32:
Konferanse om kulelyn, av Erling Strand.

I juni i år var det en internasjonal konferanse om kulelyn i Budapest, Ungarn. Erling Strand var der og presenterte Project Hessdalen. Dette ga mange positive resultater, både for prosjektet og for UFO-saken generelt.
Hovedmålsetningene med å reise på konferansen var:
- å få en uttalelse fra verdens fremste eksperter på kulelyn, om Hessdalsfenomenet kan ha noe med kulelyn å gjøre.
En del skeptikere her i Norge har jo hevdet at Hessdalsfenomenet "bare" er et plasmafenomen eller at det "bare" er kulelyn.
- å få bedre innsikt i hva kulelyn er, og hvor langt forskningen på dette har kommet.
Her i landet er det få personer som vet noe særlig om kulelyn.
- Etablere kontakter blant verdens fremste forskere på kulelyn, og gjøre dem klar over eksistensen av Hessdalsfenomenet. Kanskje også få dem interessert i fenomenet.

Vi oppnådde alle disse mål. På konferansen var det mange professorer i fysikk, og resten av deltakerne hadde doktorgrad. Det var altså en meget høy faglig tyngde blant forskerne. Det var vel kanskje også en av grunnene til at ungarsk TV laget hele tre programmer om konferansen. Jeg selv ble intervjuet i et av disse programmene. TV-programmet viste også noe av vår video og en del av våre bilder fra Hessdalen.
Kulelynforskere vet egentlig ikke hva kulelyn er. Det finnes en del forskjellige teorier på hva det er og hvordan de blir dannet, men teoriene er sprikende. Det er heller ike noen som har klart å lage et kulelyn i et laboratorium. Det er blitt gjort flere forsøk, og en del har fått til noe som kan ligne under spesielle forhold.
Kulelynforskerne får inn mange rapporter på kulelyn i løpet av et år. En del av disse passer ikke med deres definisjon av kulelyn, og disse rapportene blir da forkastet(!). Det er svært ofte slike som vi ville kalle UFO-rapporter. Det er bare Sovjet og Kina som ikke forkaster disse rapportene. I Sovjet blir de bare arkivert uten å undersøkes videre. De har 5329 rapporter om kulelyn i sine dataarkiver. De kunne hatt ca. 1000 til, hvis de også hadde bearbeidet UFO-rapportene. I Kina derimot, blir denne type rapporter undersøkt. De har egne forskere på dette ved universitetene. De kaller det ganske enkelt UFO-forskning. Materialet som de kinesiske forskerne presenterte var derfor annerledes. Bl.a. hadde de registrert flere farger på "fenomenene", hvorav sort utgjorde en vesentlig del av det innrapporterte materialet. Sorte eller mørke UFOer har jo vi også flere eksempler på.
Hvordan definerer man kulelyn når man ikke vet hva det er? Flere land forkaster jo alle rapporter som ikke faller inn under deres definisjon! Det viste seg at forskerne ikke hadde noen enhetlig definisjon på hva kulelyn var. Dermed var det noen som forkastet rapporter som andre igjen tok vare på, osv. Materialet som forskerne arbeidet med var altså ikke likt. Dette diskuterte vi, og kom frem til en definisjon som er lik for alle. Dessuten ble vi enige om IKKE å forkaste rapporter I det hele tatt, uansett type. De rapportene som beskriver noe som ikke faller inn under definisjonen på kulelyn, skal bli kategorisert som "UFO-type" kulelyn. Dette er jo det sammme som vi i UFO-Norge arbeider med.
Jeg har etablert nær kontakt med flere av de andre forskerne, så det vil bli interessant å få se hva slags rapporter som vil komme inn. Dere vil få informasjon om dette via bladet. Jeg har allerede nå fått inn noen interessante rapporter, som vil bli presentert i et senere nummer.
Noe av grunnen til denne diskusjon og enighet om hva kulelyn er, samt enighet om å ta vare på alle rapporter, kom av presentasjonen av "Hessdalsfenomenet". Denne vakte stor oppmerksomhet og interesse. Jeg fikk faktisk anledning til å snakke i halvannen time, og spørsmålene var mange etter foredraget.
Jeg tror at UFO-forskningen er kommet et langt skritt videre nå. Det at kulelynforskere på universitetene også skal ta vare på og bearbeide "UFO"-rapporter, vil kanskje føre til at det blir større åpenhet omkring dette emnet.



UFO nr 2/1992, side 41-42:
Konferanse om kulelyn, av Erling Strand.

I sommer ble det avholdt en internasjonal konferanse om kulelyn i USA. Den samlet fysikere fra hele verden. UFO-Norges representant holdt et foredrag om sporet ved åydeskyvatn og videofilmen som ble tatt i august 1991 ved Kvikne. Foredraget fikk meget god respons, og flere nye kontakter ble knyttet.
Konferansen ble holdt på University of California, Los Angeles, (UCLA) fra 28. til 31. juli 1992. Det var "The International Committee on Ball Lightning" som arrangerte konferansen, som var den tredje i rekken. Den første ble avholdt i Tokyo 1988, og den andre i Budapest i 1990.
I Budapest holdt undertegnede et foredrag om prosjekt Hessdalen, og ble også registrert som Norges representant blant kulelynforskerne. Nå i år ble jeg valgt inn i en nylig opprettet internasjonal komitå.

Hva har kulelyn med UFO å gjøre?
Kulelyns- og UFO-fenomenet har en del fellestrekk, bl.a. det at man i begge tilfeller står ovenfor ukjente, atmosfæriske lysfenomener. Vitenskapen vet ennå ikke hva fysikken er bak kulelyn. Det viser seg også at kulelynforskerne ofte kommer bort i typiske UFO-fenomener. Det er viktig å samarbeide med dem, da vi kan utnytte deres ressurser til å forske på UFO, og at vi får tilgang til deres registreringer av ukjente lysfenomener, som altså ofte er UFO-fenomener. De sitter på en hel del interessant materiale.

Teorier
De fleste foredragene tok for seg de forskjellige teoriene som prøver å forklare kulelynsgåten; det var forholdsvis stor spredning i dem. Man sitter igjen med et inntrykk av at de "rene" teoretikerne har lite laboratorie-materiale å bygge sine teorier på.
Blant foredragsholderne her kan nevnes professor Handel fra USA som mener at kulelyn dannes i forbindelse med en såkalt maser-effekt i atmosfæren. Professor Manykin fra Russland derimot, mener at kulelyn kan lages ved hjelp av laser.

Laboratorieundersøkelser
Det er ikke så mange forskere som kan vise til resultater fra laboratorieundersøkelser. Den som har kommet lengst her er prof. Ohtsuki fra Waseda University i Tokyo. Han snakket også om UFOer og kulelyn. Han listet opp alle karakteristiske trekk ved UFO-observasjoner og forklarte det ut fra sine kulelyneksperimenter.
De andre foredragsholderne som tok for seg laboratorieforsøk, diskuterte gamle eksperimenter. R.K. Golka presenterte sine forsøk og diskuterte dette ut fra Teslas gamle forsøk. En annen fremstående kulelynforsker, K.L. Corum ble også omtalt I diskusjonen, selv om han ikke var tilstede på denne konferansen.
Dr. Chukanov beskrev et apparat som genererte kulelyn. Han hadde det med seg og demonstrerte det dagen etter. Han påstod at apparatet genererte mer energi enn det fikk tilført. Dette ble ikke bevist og de fleste tilstedeværende stilte seg meget skeptisk til denne påstanden. Det lyset som ble dannet inne i apparatet så heller ikke ut som noe kulelyn, og dette ble da også påpekt av flere.
Dette var alt som ble presentert av laboratorieforsøk. Det er tydelig at det er gjort forholdsvis lite på dette området.

Feltundersøkelser
Det er også gjort lite mht. feltundersøkelser og observasjoner av kulelyn. Russland har de fleste registreringer av slike hendelser. Amirov hadde statistisk materiale basert på 200 observasjonerog Grigorev hadde materiale basert på 5000 observasjoner. Kineseren Y-S Zou presenterte en teori som var basert på en observasjon ved Harbin flyplassen i Nordøst-Kina.
Jeg presenterte analyseresultater fra observasjoner i Norge, nærmere bestemt fra sporet ved åydeskyvatn og videofilmen av et mulig kulelyn over Kvikne i Nord-åsterdalen (omtalt i "UFO" nr. 2/1991).
I Budapest for to år siden ble det presentert statistisk materiale av Zou i Kina, Grigorev i Russland og Egely i Ungarn. Dessuten presenterte jeg prosjekt Hessdalen. Det ble altså gjort mer av denne typen undersøkelser tidligere.
Kort sagt, det er gjort alt for lite her. Det er vel ån av grunnene til at forskerne er så interessert i slikt materiale. Mitt foredrag om prosjekt Hessdalen i Budapest og det jeg snakket om i år engasjerte dem sterkt. Det var morsomt å registrere at flere av fordragsholderne refererte til mine foredrag i sine innlegg.

Ny komitå
Jean Francois Leitner fra Belgia hadde en idå om at flere miljøer burde komme sammen og arbeide i et felles prosjekt. Ved å trekke på erfaringene i de forskjellige miljøene kunne man muligens komme fram til en løsning på hva kulelynsfenomenet er. Det ble besluttet å starte et prosjekt med dette målet for øyet, og Leitner skal finansiere det. Han har hatt samtaler med både prof. Othsuki fra Japan og prof, Manykin fra Russland. Prosjektet består av en komitå som skal utarbeide planene for et forskningsprogram. Det vil i hovedsak bli russiske forskere som kommer til å utføre den praktiske forskningen. Hovedårsakene til dette er det lave kostnadsnivået i Russland, forskernes dyktighet og at de har mye teknisk utstyr til disposisjon.
I komitåen sitter prof. Handel fra USA, prof. Othsuki fra Japan, prof. Manykin fra Russland, J.F. Leitner som bor i Belgia, samt undertegnede. De forskerne og teknikerne som skal benyttes, arbeider under Manykin på I.V. Kurchatov Institute for Atomic Energy. Gruppen er allerede i gang; det første de har gitt seg i kast med er å teste Handels teori i laboratoriet.

Ekskursjon
Den siste dagen ble brukt til en tur til nabobyen Pasadena. Der ble vi tatt imot av Mayor Rick Cole, dvs. ordføreren. Han overrakte oss et dokument hvor det stod at vi ble ønsket velkommen til byen, og at 31. juli 1992 ble utropt til "Ball Lightning Day" i Pasadena. Alt foregikk i meget høytidelige former.

Fremtidige utsikter
Denne konferansen i USA har allerede gitt mange resultater, og vil på sikt sannsynligvis gjøre mye for kulelynsforskningen. Jeg tenker her spesielt på den komitåen som ble utnevnt, og hvilke muligheter som ligger her. Men det er likevel ingen grunn til å overdramatisere dette. Det ligger fortsatt mange hindringer I veien, og prosessen mot en eventuell løsning av kulelynsgåten kan ta lenger tid enn det vi ser idag. Men vi er i alle fall underveis.



UFO nr 1/1993, side 7:
Rapportnytt, av Odd-Gunnar Røed.

Hessdalen
Så har vi fått en rapport fra Hessdalfenomenenes tidlige periode. Det er Ivar Flåøien som skriver om sin opplevelse, som han hadde den 30. desember 1982.
Vi viser på tegningen de forskjellige bevegelsene som den lydløse gjenstanden gjorde. Fargene var orange-gul-hvit og var konstante igjennom observasjonen. Det ble dog konstantert høyde- kurs- og hastighetsendringer. Gjenstanden beveget seg foran Finnsåhøgda, kom ned fra fjellet, beveget seg mot bebyggelsen på Aspås og slukket lyset.
Fenomenet ble sett gjennom en 16x50 kikkert og en 300x teleskop. Vitnet følte seg overvåket under observasjonen.



UFO nr 1/1993, side 20-24:
Tur til Moskva, av Erling Strand.

Denne artikkelen er et referat fra en reise til Moskva som Komitåmedlem Erling Strand foretok i desember 1992. Reisen hadde sammenheng med at han var blitt innvalgt i en internasjonal komitå da han var i USA sommeren samme år (se artikkel i "UFO" nr. 2/1992). I Moskva holdt Strand et foredrag og møtte flere medlemmer av denne komitåen på et kjent vitenskapelig institutt.

Fortuen Strand fra UFO-Norge deltok professor Peter Handel fra USA og Jean-Francois Leitner fra Belgia. Det er Leitner som tar seg av den finansielle delen av komitåens aktiviteter.
Ellers ga turen til Moskva mange inntrykk, både på godt og vondt. Vi lar Erling Strand her fortelle en del om sine opplevelser fra Russland, hvor han beskriver både dagliglivet og faglige aktiviteter.

Avreise til Moskva
Reisen gikk fra Oslo til Stockholm torsdag formiddag den 10. desember, og videre østover tidlig på ettermiddagen. SAS-flyet landet klokken 17.35 lokal tid på Sheremetyevo flyplassen, som ligger ca. tre mil nord for Moskva.
Etter at jeg hadde gått igjennom pass- og visum-kontrollen, kom jeg til ankomsthallen for bagasjen. Den var av en heller beskjeden størrelse, jeg så bare to bånd til bagasjen. Jeg gikk naturlig nok til det båndet som var merket med vårt flight-nummer. Det tok imidlertid lang tid før noe skjedde. Omsider kom det en dame og sa at vi skulle gå til det andre båndet (!), og, ganske riktig, der kom bagasjen.
Etter at koffertene var vel i hånd, måtte jeg gå gjennom tollen. Her måtte jeg gå på rød sone, fordi jeg hadde dollar med meg og fremmed valuta måtte registreres, fikk jeg vite. Tollen brukte lang tid. Foran meg var det musikere som hadde med seg instrumenter og tollfunksjonæren brukte ca. 10 minutter på å studere hvert enkelt av dem. Hver eneste detalj av tekst på instrumentene ble studert og skrevet ned. Det endte med at jeg gikk til en annen tollfunksjonær.
Utenfor stod min russiske vert, professor Manykin og en sjåfør. Etter en hjertelig velkomst kjørte vi rett inn til hotell Intourist Moscow, som ligger like ved Kreml. Der traff jeg de andre medlemmene av gruppen, Handel og Leitner. Etter at jeg ble innkvartert, gikk vi tre til en amerikansk pizza-restaurant, med det megetsigende navnet Pizza-Hut. Der måtte vi betale med dollar. Russerne, som betalte med rubler, måtte nøye seg med å handle i et lite vindu som vendte mot gata.
Et par priseksempler: En middelstor pizza kostet 9 dollar (ca. 60 kroner). Den var stor nok til ån person. En pils kostet 4 dollar (ca. 28 kroner).
De visste å ta betalt av utlendinger. En instituttleder der borte tjener tilsvarende 50 dollar i måneden. Så å gå ut på et slikt sted hadde nesten ingen russere råd til. Som ventet var det bare utlendinger der.

Hotell Intourist Moscow
Dette er et internasjonalt hotell. Prisene er stive og man betaler i dollar. Leitner fortalte meg at han måtte betale 200 dollar per døgn. Det måtte betales på forskudd og fra utlandet. Man kunne ellers bestille en satelitt-TV-kanal på rommet. Det kostet 15 dollar dagen for utlendinger og 15 rubler for russere, hhv. 105 kroner og 30 øre (ifølge valutaomregningen). Man kan bare undre på hvor mye russerne betaler for natten på hotellet.
Hotellet hadde eget postkontor, med russiske priser. Det kostet 45 rubler å sende et kort til utlandet (90 øre). De hadde også flotte julekort til 1 rubel per stykk, dvs. 2 øre. I den internasjonale butikken betalte jeg 400 rubler for 10 kort, dvs. 40 ganger mer. I den antatt mest fasjonable butikken - fortsatt inne i hotellet - kostet kortet 1 dollar. Altså 400 ganger dyrere enn kortet på postkontoret. Ellers var alle prisene i dollar, og det var som sagt ikke spesielt billig. Man fikk på denne måten inntrykk av at russerne ville trekke så mye utenlandsk valuta som mulig ut av de tilreisende. De tenker vel ikke på at slike priser vil, på litt sikt, kunne holde utlendinger borte fra Russland. På det siste halvåret hadde f.eks. flere dollar-priser blitt doblet på hotellet.
Hotellet hadde ellers mange vakter, bare ved inngangen var det tre av dem. For å komme inn, måtte jeg vise en gul lapp som beviste at jeg var gjest på hotellet. De var nøye med å studere hva som stod på den, spesielt på kveldstid. Om dagen var de ikke fullt så nøye med kontrollen. Ellers var bestikkelser, eller tips, meget utbredt der borte. Det var lurt å ha en dollarseddel klar i lomma; da fikk du mye bedre service.
Hotellværelsene var utstyrt med telefon, og det stod at det var mulig å ringe over hele verden med den, men det stemte dessverre ikke. Jeg måtte ringe hjem fra resepsjonen, til den nette sum av 11 dollar (75 kr.) for 2 minutter!
Engelsk-språklige aviser kom hver dag (The Moscow -Times og The Moscow Tribune), og de var gratis på hotellet.
Hotellet hadde også egen taxi, en Ford Taurus. Dette var en luksuriøs bil der borte. Vanligvis var det Volga og Lada man så i gatene.
Frokosten var ikke lik den man var vant til på hoteller i vesten. Kaffe fantes ikke, istedet fikk man russisk te. Ellers hadde de god eplesaft, og en melkedrikk som var en mellomting mellom kefir og yoghurt. Av pålegg kunne vi ta en pølse som lignet servelat, en kokt grillpølse, kokt egg, rødkål, en salat som bestod av kål og gulrøtter i en syrlig dressing, samt oppskjærte gulrøtter. Jeg så ikke noen form for syltetøy. De hadde ellers et brunt og et hvitt brød som var spiselig.

På gaten
Det som gjorde sterkest inntrykk var alle de menneskene som stod på gaten og solgte klærne sine. De så ut som vanlige og ordentlige mennesker, som ikke hadde penger lenger. Det var riktignok få av dem som virket tynne og utsultet. Men det var dessverre altfor mange av dem. Politiet jaget dem bort med jevne mellomrom, men de kom stadig tilbake.
I tillegg til vanlige, fattige mennesker var det mange tiggere også. De utnyttet barna sine. Barna hang på meg med en gang jeg gikk ut eller inn av hotellet og ble tydeligvis overlykkelig for hver mynt de fikk.
Enkelte av foreldrene var ganske "profesjonelle". Hvis de så at du hadde dollar, ville de ikke ta imot rubler! Det skjedde meg en gang. Jeg prøvde å gi den tiggende kvinnen rubler, men nei. Kun dollar her takk!.. Jeg fikk et litt annet syn på tiggingen etter dette. Jeg antok likevel at det var et fåtall av den typen. De fleste ble glad for de rubler de fikk.
Det var mange gateselgere også, spesielt rundt hotellet. De tok dollar for sine varer. Prisnivået var egentlig høyt, så de tjente sannsynligvis ganske grovt. På kveldstid kom det gateselgere som solgte vodka. De hadde stablet masse brennevinflasker rundt seg, mens de fallbød sine varer. Jeg spurte likevel aldri om prisen. Det var ingen garanti for hva det kunne være på flaskene, og bare utseendet på selgerne var nok til å få mistanke om et heller skummelt innhold.
Like ved den røde plass, utenfor Lenin-museet, var det en samlingsplass for diskusjon og debatt. Der var det nesten altid personer som diskuterte et eller annet, som regel politikk og ideologi. Det var også en del avisselgere og andre kremmere der; du kunne bl.a. få kjøpt russisk kaviar og billetter til Bolsjoi-teateret. Ellers var det mye folk i dette distriktet.
Den røde plass var sperret av, fordi myndighetene akkurat i denne perioden var redd for oppyøyer. En kveld ble imidlertid sperringene åpnet klokken 23.00 og stengt igjen 7.00 på morgenen. Man regnet vel med at det ikke ville bli noen demonstrasjoner om natten. Det var mye vakter rundt omkring, og jeg ble fortalt at det var på grunn av den spente politiske situasjonen.
Det var vanskelig å få øye på russiske kafeteriaer eller restauranter. Men det fantes enkelte dollar-restauranter beregnet på utlendinger og nyrike moskovitter. De var imidlertid dyre å handle på - som ventet.
Det er forholdsvis få som kan engelsk der borte. Det er med andre ord en stor fordel å kunne russisk, eller i det minste ha med seg en person som kan fungere som tolk.
Gatemusikere var det flere av, og som regel var det jazz de spilte. De utgjorde av og til små orkestre, med fire, fem mann som stod nede i undergrunnsgangene (ganger som går under gatesystemet). De var ofte flinke til å spille og det svingte skikkelig.

På et russisk handlesenter
Jeg var også inne på et handlesenter for russere; en stor bygning i tre etasjer. Det fantes imidlertid ikke noen kafeteria eller noe å sitte på i senteret, slik vi er vant til i Norge. Det hele dreide seg kun om omsetning av varer. Overalt var det kjøp og salg over disk i små avdelinger. Handlesenteret hadde mange slike små avdelinger.
De hadde ellers en særdeles tungvint måte å handle på: Først måtte du stå i kø inn til den disken hvor varene sto utstilt. Etter at du hadde valgt varene, måtte du til kassa for å betale. Der fikk du kvitteringen, som du tok med tilbake til ekspeditrisen ved den første disken. På hvert sted måtte du stå i kø, dvs. hele tre ganger, bare for å kjøpe varer på en liten avdeling. I tillegg var det en utrolig mengde folk. Jeg må innrømme at jeg fort ble sliten av dette.
Handlesenteret hadde ingen matvareavdeling. Det var imidlertid et sted hvor det stod et popcorn-apparat, hvor det også var kø. Ellers var det noen kremmere som solgte is på gata; her som ellers var det stor pågang av folk.
Inne i handlesenteret var det også en avdeling som solgte japanske TV'er, radio- og stereo-utstyr. Men prisene på varene var nesten like høye som i Norge.
Det var også en avdeling som solgte leker, hvor man måtte betale med dollar. Prisene her var utrolig høye, faktisk enda høyere enn hjemme.
Privatiseringen gjorde det også umulig for en vanlig russer å starte en privat butikk. Men det fantes lite med butikk-lokaler der, så det var flere butikker som holdt til i brakker. Brakkene så ellers ganske pene ut. De inneholdt stort sett suvenirer til en høy pris, solgt av forretningsmenn som satset på turistene.

På et russisk forskningsenter
Min egentlige hensikt med turen til Moskva, var å diskutere et prosjekt på, og besøke "I.V. Kurchatov institutt for atomenergi". Eller som det nå heter: "Det russiske vitenskapsenter, Kurchatov instituttet". Det var ikke lenger populært å hete Institutt for atomenergi lenger, og det var bl.a. her forsvaret hadde utført sin forskning på atomvåpen tidligere. Den gang snakket man lite om det, og dette instituttet hørte til blant de mest hemmelige. Nå var det plutselig blitt meget åpent. Faktisk var den nye åpenheten kommet for fort og brått på de ansatte. Den viste seg vanskelig å håndtere i forhold til hva man ellers var vant til.
det var også flere utlendinger på besøk samtidig som vi var der, bl.a. en delegasjon fra Tyskland.

En internasjonal gruppe
Bakgrunnen for dette møtet i Moskva var at da jeg var i USA sommeren 1992, ble jeg valgt inn i en internasjonal forkningsgruppe. Jeg holdt et foredrag om "Ukjente lysfenomener" på en konferanse om kulelyn, på University of California i Los Angeles (UCLA).
Foredraget vakte stor interesse, og jeg ble forespurt om jeg ville være med i denne gruppen. Hensikten med opprettelsen var å forsøke å løse mysteriet bak forskjellige ukjente lysfenomener, alt fra kulelyn til det mer ukjente UFO-fenomenet. Tanken er etterhvert å knytte til seg spesialister og miljøer innenfor hvert sitt spesialfelt.
Det er fem personer med i denne guppen. Foruten meg fra Norge, er det:
Prof. Peter Handel, Univ. of Missouri, USA;
Prof. Yoshi-Hiko Ohtsuki, Waseda Univ., Japan;
Prof. Edward A. Manykin, I.V. Kurchatov Inst., Russland;
Jean-Francois Leitner, Belgia.
Vi holdt møtet på professor Manykins avdeling. Der jobber det ca. 15 vitenskapsfolk, som (tilnærmet?) alle var på møtet. Jeg holdt først et foredrag hvor jeg presenterte resultatene fra prosjekt Hessdalen, og la frem mine tanker om hvordan et fremtidig prosjekt burde organiseres. Jeg fikk gjennomslag for mine tanker om feltanalyser og oppbygging av feltstasjoner. Jeg fikk professor Grigorev til å ta hovedansvaret for oppbyggingen av feltstasjoner i Russland. Han holdt også et foredrag om observasjoner i Russland. Deretter ble det videre arbeidet diskutert. På feltanalysedelen skal målestasjoner prosjekteres; i første omgang skal de budsjetteres og planlegges. Parallelt med dette skal forskjellige teorier testes i laboratoriet. Hensikten er å samkjøre teori, laboratorieeksperimenter og feltanalyse.
Vi skal også se på mulighetene til å bygge opp feltstasjoner i Norge. Tanken er da å ha en vogn full av instrumenter, som kan rykke ut på kort varsel. Når den ikke er ute på oppdrag, skal den stå på en utvalgt plass og måle kontinuerlig.
I Russland vil målestasjonene bli plassert på utvalgte meteorologiske stasjoner. Det er foreløpig tre steder som er aktuelle: St.Petersburg, Kiev og Potr. Grigorev er nå i ferd med å etablere kontakter og kartlegge hva slags instrumenter som allerede finnes på disse meteorologiske stasjonene. Han skal utpeke ån ansvarlig på hver stasjon, som vil ha hovedansvaret for målingene.
Det er tanken at målestasjonene skal måle utvalgte parametre kontinuerlig. Forskjellige atmosfæriske prosesser vil bli overvåket; dvs. de prosessene som kulelynsteoriene tilsier at vi bør måle. Ifølge noen teorier bør vi bl.a. måle de samme parametrene vi overvåket i Hessdalen. Prosjekt Hessdalen ser på denne måten ut til å kunne danne en basis for valg av instrumenter.

På besøk hos en russisk familie
Russerne er gjestfrie mennesker. Etter instituttbesøket ble vi invitert hjem til Nikolaj Znamensky. Han arbeider på et prosjekt i Manykin's avdeling. Hans kone arbeider som fysiker på Universitetet. De har også en trafikk-skadd datter på 14 år. De bodde i en liten leilighet, litt syd for Moskva. Tilstede var også Petrenko Evgeniy med kone, samt Manykin.
Spisebordet var pent dekket opp når vi kom. De hadde ikke så mange kjøttvarer, det gikk mest I fisk og forskjellige salater, men maten var likevel god. Det var ellers helt vanlig med vodka til middagen - og den skulle være bar.
Ved en annen anledning var vi tre på besøk hos en annen russisk familie. Der fikk vi en russisk suppe som heter "gork-suppe" som var meget velsmakende. Til denne suppen skulle man (som ellers) drikke bar vodka. Vi fikk også en god kjøttrett til slutt.
Da jeg reiste hjem igjen etter tre dager (søndag 13. desember), gikk jeg på restauranten på flyplassen. Der kostet en full middag bare 14 kroner; det viste seg at det i alle fall enkelte steder fremdeles var billig!



UFO nr 1/1993, side 21:
Manykin i Norge, av Mentz Kaarbø.

Erling Strands russiske vert, professor Edward Manykin, besøkte Norge i dagene 13. til 18. mai i år. Han bodde hjeme hos familien Strand ved Skjeberg i åstfold og nøt godt av deres gjestfrihet. Manykin ble vist rundt i distriktet av sin vert og holdt bl.a. et foredrag ved åstfold Ingeniørhøyskole i Sarpsborg. Her presenterte han sin forskning innen såkalt faststoff fysikk og ikke-lineær optikk på Kurchatov institutttet i Moskva. Han besøkte også høyspenningslaboratoriet på Alcatel STK i Halden; forøvrig det største i sitt slag i Europa. I tillegg var Manykin innom Institutt for energiteknikk i Halden.
Strand kjørte ham tilbake til Gåteborg 18. mai hvor Manykin for tiden er gjesteprofessor ved det høyt ansette Chalmers Universitet.
Det kan ellers nevnes at Strand foretok et litteratursøk i en stor internasjonal database og fikk en oversikt over alle Manykins vitenskapelige publikasjoner. Det viste seg at han hadde forfattet ikke mindre enn 139 artikler, noe som må regnes for å være svært produktivt selv for en internasjonalt anerkjent fysiker. Dette tallet inkluderer imidlertid ikke det han har publisert på russisk; kun oversatte artikler. Hans totale produksjon er derfor sannsynligvis langt høyere.
Forskerne på Chalmers Universitet jobber forøvrig med eksperimenter innen faststoff fysikk (bl.a. på superledende materialer), et felt som Manykin har gjort en del teoretiske arbeider på tidligere. En spesiell effekt som helt nylig ble oppdaget eksperimentelt, hadde han beskrevet teoretisk allerede for 10 år siden! Dette skulle vise at vi (dvs. Erling Strand) ferdes blant kapasiteter innen internasjonal forskning. Hvilket også lover godt for kulelyns- (og UFO-) forskningen!
Knappe to uker senere returnerte Manykin til Sarpsborg, og den 31. mai kjørte Strand ham til Trondheim. På turen stoppet de i Hessdalen og Strand viste ham rundt i området. De ble her intervjuet av Arbeidets Rett på Rørås. Artikkelen, som presenterte Manykin og prosjekt Hessdalen, kom på trykk 4. juni.
Etter oppholdet i Hessdalen kjørte de to videre og ankom Trondheim 1. juni. Manykin og Strand hadde her et møte med ledende forskere ved SINTEF og Norges Tekniske Høyskole. Det ble bl.a. seriøst diskutert muligheter for et nytt prosjekt Hessdalen, med bred deltakelse fra disse miljøene.
Manykin var forøvrig i Trondheim i embeds medfør; han skulle holde foredrag ved en stor internasjonal fysikk-konferanse på NTH i tiden 2.-4. juni.
Adresseavisen bragte et intervju med Erling Strand den 3. juni hvor han igjen fik presentert Manykin og prosjekt Hessdalen.
Strand returnerte alene til Skjeberg et par dager etter ankomsten til Trondheim. Manykin reiste tilbake til Russland via Oslo etter at fysiker-konferansen var avsluttet, etter at to forhåpentligvis begivenhetsrike opphold i Norge. For vår del gav det i alle fall ny inspirasjon til fortsatt innsats, og Erling Strand knyttet sammen med Manykin mange nye kontakter i forskningsmiljøet i Trondheim. Dette gjør at vi i UFO-Norge ser svært optimistisk på fremtiden, og hvem vet, kanskje ha vi greid å etablere et nytt og utvidet prosjekt Hessdalen om et par års tid?



UFO nr 1/1993, side 29-31:
UFO-kongress i Lyon, av Erling Strand.

Komitåmedlem Erling Strand besøkte i år den store UFO-kongress i Lyon, Frankrike. Det var første gang en representant for UFO-Norge var tilstede ved denne årvisse foreteelsen. I denne artikkelen forteller han en del om sine inntrykk fra møtet med franske ufologer.

Kongressen
Det er eterhvert blitt tradisjon å arrangere en internasjonal UFO-kongress i Lyon. Denne gang het kongressen: "Seventh European Lyons Congress", og var, som navnet antyder, den syvende i rekken. Den ble holdt på "Hotel des Congres" i dagene 10. til 12. april 1993.
Det var ca. 50 deltagere på kongressen. De fleste var fra Frankrike, med unntak av noen få utlendinger, nemlig Hilary Evans fra England, Tarcali Gabor fra Ungarn, William P. La Parl fra USA, Christian Page fra Canada, en deltager fra Sveits og til slutt meg selv fra Norge.
Det var kun Taercali Gabor og jeg som ikke snakket fransk. Alt foregikk på dette språket, så vi fikk dessverre ikke så mye med oss. Når vi holdt foredrag, ble det oversatt til fransk. Generelt er franskmenn dårlig i engelsk, og det er nok hovedgrunnen til at franske ufologer sjelden reiser til internasjonale kongresser andre steder. De er derfor glad når utlendingene kommer til Frankrike og forteller om hva som skjer i utlandet.

Mediadekning
årsaken til at jeg reiste til Lyon var en direkte invitasjon fra Perry Petrakis, lederen av organisasjonen SOS OVNI i Frankrike, som også arrangerte kongressen. Perry tok opprinnelig kontakt med meg i forbindelse med at et fransk TV-selskap hadde laget et program fra Hessdalen (se neste artikkel, side 30). TV-selskapet ville gjerne ha en person i studio for å diskutere Hessdalsfenomenet og prosjekt Hessdalen etter at filmsekvensen ble sendt. Perry ble forespurt og jeg informerte ham på forhånd etter at han altså hadde kontaktet meg. TV-programmet ble forøvrig sendt på den franske kanalen TF1, den 29. mars i år. Det er et populært program, og det har en seeroppslutning på 8 millioner mennesker. Alle franskmennene som deltok i kongressen hadde sett TV-programmet, så det var derfor akstra oppmerksomhet om mitt foredrag. Et annet TV-selskap, fransk TV3, var på kongressen og intervjuet meg om prosjektet. Neste nummer av tidsskriftet SOS OVNI vil i hovedsak dreie seg om Hessdalen. Hvis franske ufologer kjente lite til Hessdalen fra før, vil de i alle fall kjenne adskillig bedre til det nå, etter all den mediadekning som ble oss til del.

Foredrag
Kongressen var lagt opp slik at det var god tid til diskusjon mellom hvert foredrag. Vanligvis var det satt av to timer til hvert innlegg. Det var jo bra for foredragsholderen, fordi vedkommende da kunne ta det roligere. Samtidig stilte det også større krav, da det er vanskelig å engasjere publikum såpass lenge. Det viste seg å være stor forskjell på foredragsholderne i så måte. Utrolig nok var det noen som presterte å lese direkte opp fra et skrevet manus i ån og en halv time! Mens andre igjen improviserte slik at engasjementet hos publikum var på topp hele tiden. Det er imidlertid lett å engasjere franskmenn. De kan bli ganske hissige i diskusjoner, og virket rimelig interesserte selv når foredragsholdere bare drev med ren opplesning. Dessverre er franskmenn nokså dårlige til å holde en tidsplan. Hvis f.eks. et foredrag var fastsatt til å begynne klokken 10.00, kunne det like gjerne gå en halvtime over tiden før man i det hele tatt kom i gang. Og det var heller ikke så farlig om foredraget varte mye lenger enn bestemt på forhånd. Dette var tydeligvis vanlig for franskmenn.
Av emner som ble tatt opp av de andre foredragsholderene kan nevnes: Ufologi i Kanada; UMMO-saken og KGB; flygende tallerkener - myte eller virkelighet. Det var også en del andre saker som var oppe til debatt, men pga. språkproblemer fikk jeg ikke med meg så mye.

Kontakter
Samarbeidet mellom UFO-Norge og SOS OVNI vil sannsynligvis bli enda bedre etter denne kongressen. Man får generelt god kontakt med mange forskjelige mennesker ved å møtes på slike sammenkomster. Dessuten er franskmennene, som tidligere antydet, svært glad for å få besøk fra utlandet. Det er ellers en fordel å kunne fransk hvis man skal reise til en kongress som arrangeres i Frankrike. Franskmennene kaller det en internasjonal kongress, men når alt foregår på fransk, er det tendens til at overvekten av deltagerne kommer fra dette landet.
Jeg fikk anledning til å snakke en del med Perry Petrakis,og fikk bl.a. høre hele historien om det statlige UFO-etterforskningsorganet GEPAN. Frankrike var som kjent et foregangsland innenfor UFO-forskning da dette organet ble opprettet i 1977. GEPAN ble imidlertid lagt ned i midten av 1980-årene. Dvs., egentlig skiftet det bare navn til SEPRA, som på samme måte som GEPAN er administrativt underlagt den franske romforskningsorganisasjonen CNES. For tiden er det kun ån person som arbeider der, nemlig Jean Jacques Velasco. Han var tidligere også med i GEPAN. De ansatte he gjorde imidlertid et par skikkelige "flauser", derfor ble det besluttet å legge ned dette organet. Jean J. Velasco derimot ville ikke miste jobben, og fikk overtalt myndighetene til å endre navn på organisasjonen og begynne på nytt. Dette fikk han igjennom og sitter i dag i en posisjon som gjør at han får alle (?) UFO-rapporter fra politiet. Det er bare synd at han ikke produserer noe ut av dette materialet - ifølge beskyldninger fra ledende franske ufologer. Han legger også mange hindringer i veien for SOS OVNI. Perry Petrakis har imidlertid fått ordnet det slik at han får kopier av de rapportene han ønsker.
Mange mener at SEPRA i dag har kontakter mot en del "tvilsomme" UFO-organisasjoner. I tillegg liker Velasco å eksponere seg i media, bl.a. har han hatt mange TV-opptredner, men har tilsynelatende lite å fare med. Det er ellers vanskelig å si hva som vil skje med SEPRA i fremtiden. Perry fortalte en god del mer om sitt forhold til SEPRA, og mye av det var dessverre negativt uten at vi går i detaljer her.



UFO nr 1/1993, side 30:
Fransk TV-program om Hessdalen.

I midten av oktober i fjor ble UFO-Norge kontaktet av Perry Petrakis i den franske UFO-organisasjonen SOS OVNI. Han rettet en forespørsel fra det franske TV-selskapet Sygma-TV om UFO-Norge kunne bistå en TV-produksjonsom omhandlet fenomenene i Hessdalen og prosjektet som ble avviklet der for snart 10 år siden. Erling Strand stilte opp som sakkyndig, reiste til Hessdalen et par dager i november, og ble intervjuet i programmet. TV-teamet intervjuet også en del av dalens befolkning, samt filmet fra noen av de mest aktuelle stedene i Hessdalen. Det ble brukt mye ressurser på å gjenskape forholdene i dalen for 10 år siden. Bl.a. ble det benyttet et helikopter utstyrt med lyskastere for å rekonstruere fenomenet. Seerne kunne også oppleve hvordan det var å se dalen fra fenomenets side!
Programmet, som varte en halvtime, ble sendt på den franske kanalen TF1 29. mars i år. Som nevnt i artikkelen (UFO-kongress i Lyon, UFO nr 1/1993, side 29-31), ble franske ufologer gjort skikkelig kjent med prosjekt Hessdalen etter dette.



UFO nr 2/1993, side 20-21:
Nye oppgaver for Erling Strand, av Mentz Kaarbø.

Komitåmedlem Erling strand har hatt det svært travelt det siste året. Han har vært tilstede på flere kongresser, forberedt et mulig nytt Project Hessdalen, hatt bred mediakontakt, samt utviklet sitt internasjonale kontaktnett - bare for å nevne noen av aktivitetene. Denne artikkelen gir en oversikt over noen av hans gjøremål.

Reisevirksomhet
Allerede I midten av november i fjor var Strand på farten, da han ble invitert til Hessdalen av det franske TV-selskapet Sygma-TV. Han ble her intervjuet i forbindelse med Hessdalsfenomenet og prosjektet som ble gjennomført for 10 år siden. Senere, i midten av desember sammme år, var han på besøk til Moskva hvor han bl.a. møtte professor Edward Manykin. Han var også innom det kjente Kurchatov instituttet hvor han holdt foredrag om Project Hessdalen og hadde møte med flere av forskerne der.
Den 10.-12 april i år reiste han til Lyon i Frankrike og deltok på den store UFO-kongressen i byen. Han presenterte Project Hessdalen, og fikk samtidig knyttet nære kontakter til både franske og utenlandske UFO-forskere (se også artikler i "UFO" nr. 1/1993).
Den 26.-27. september nå i høst bar det på nytt ut i verden; denne gang til salzburg i åsterrike. Strand besøkte en konferanse for atmosfæriske fysikere (Visitum '93), og Hessdalsfenomenet ble også her behørig presentert. Han kom samtidig i kontakt med mange andre kolleger (noe som er vanlig på slike konferanser), og utviklet ytterligere sitt internasjonale kontaktnett.

Forberedelser til et nytt Project Hessdalen
Noe av det viktigste som Strand har gjort i år, er hans aktiviteter i forbindelse med å initiere et nytt Project Hessdalen. Først og fremst kan det her nevnes at han utformet og sendte søknad til Norges Forskningsråd (NFR - tidligere Norges almennvitenskapelige forskningsråd) for å få støtte til prosjektet. Han satset høyt og søkte om hele ån million kroner, vel vitende om at sjansene for at hele dette beløpet skulle bli innvilget nok var heller små. Strand var imidlertid blitt oppfordret til å søke, bl.a. gjennom samtaler med sentrale forskere ved SINTEF i Trondheim i mai-juni i år. Søknaden ble sendt NFR ultimo juni og fikk god medieomtale i en del aviser, bl.a. gjennom en pressemelding fra NTB.
De neste tre månedene gikk med til å samle referanser, dvs. at Strand kontaktet sine forskningskolleger i inn- og utland for å få deres uttalelser og støtte for prosjektet. Dette ville vise den internasjonale vitenskapelige interessen for et slikt prosjekt.
Dessverre viste det seg at NFR ikke ville bevilge penger til et nytt Project Hessdalen. Avslaget ble meddelt Erling Strand i begynnelsen av desember.
Strand har ellers ført en omfattende korrespondanse med et 30-talls forskere i det siste året, både i forbindelse med Project Hessdalen og kulelynsforskningen generelt. Han har i denne perioden ytterligere utvidet sitt kontaktnett, noe som selvsagt gjør sitt til at sjansene for et prosjekt - i en eller annen form - stadig øker, på tross av avslaget fra NFR.
Strand har ellers i de senere månedene utviklet samarbeid med Hessdalen Utviklingslag i forbindelse med prosjektet. Han var bl.a. på besøk til Hessdalen helgen 9.-10. oktober og orienterte de impliserte parter. Et innslag herfra ble sendt på TV2 nyhetene. Hessdalen utviklingslag ble forøvrig dannet tidligere i år for å fremme nærings- og turistvirksomhet i området. Hessdalen skal gis PR, bl.a. ved hjelp av Hessdalsfenomenet og det nye prosjektet.
I juni fikk man uventet støtte fra utlandet, da det ble gitt tilsagn om USD 50000 (ca. kr. 350000) fra professor Uthsuki ved Waseda universitetet i Japan. Han er medlem av den internasjonale kulelyns-forskningsgruppen på fem personer, dannet i 1992, og hvor Strand også er med (omtalt i "UFO" nr.2/1992). Hvis et nytt prosjekt virkelig blir satt i gang, vil disse pengene bli gjort tilgjengelige.
For ytterligere å øke sjansene for et engasjement i Hessdalen, utarbeidet Strand, sammen med to andre kolleger ved åstfold Ingeniørhøyskole, en søknad om såkalt vikarstipend. Denne ble sendt til Høyskolerådet i slutten av oktober, og det ble anmodet om kr. 100000 i støtte. Disse midlene skulle dekke en del av arbeidet i forbindelse med det forestående symposiet (se nedenfor) og noe av instrumenteringen av den planlagte målestasjonen.
I midten av desember falt avgjørelsen i Høyskolerådet og Strand fikk den gledelige meldingen at søknaden ble innvilget med kr. 96000. Dette bevirker at Strand kan arbeide med Project Hessdalen på heltid, i bortimot et halvt år. Dette har vært hans mål i lengre tid.
Til slutt kan det nevnes at Strand også har forberedt og foretatt innkallelse til "First International Workshop on the unidentified atmospheric Light Phenomena in Hessdalen". Dette symposiet vil bli avholdt i Hessdalen i løpet av kommende vår og vil forhåpentligvis telle en rekke internasjonale kapasiteter innen både kulelyns- og UFO-forskningen. Innkallelse ble sendt i slutten av november, og allerede etter noen dager var det flere som hadde meldt seg på.

Andre aktiviteter
Av andre aktiviteter som kan trekkes frem, er at Strand med familie var vert for professor Edward Manykin i midten av mai i år, da denne besøkte Norge. Strand ble også intervjuet av japansk TV i mai i forbindelse med Nippon Tvs besøk i Hessdalen (se "UFO" nr. 1/1993).
Strand har også hatt en del kontakt med Forsvaret og Luftfartsverket i denne perioden.

Mediakontakt
Aktivitetene som er nevnt over har ikke gått upåaktet hen. i løpet av det siste året (spesielt de siste seks månedene) er Strand blitt intervjuet en rekke ganger både i aviser, radio og TV. Blant de avisene som har bragt stoff om og med Strand, kan nevnes Verdens Gang, Sarpsborg Arbeiderblad, Adresseavisen, Arbeidets Rett (Røros), samt en rekke andre aviser (også svenske). Pressedekningen hadde sin bakgrunn bl.a. i en NTB-melding sendt ut i slutten av juni. Som en del av våre lesere kanskje har sett, har det vært omtale av det nye Project Hessdalen (med presentasjon av bl.a. Hessdalen Utviklingslag), kulelynsforskning, turen til Moskva, forskjellige internasjonale kontakter, pengestøtten fra Japan, samt søknaden til Norges forskningsråd.
Erling Strand har i denne perioden også hatt mange henvendelser fra diverse utenlandske TV-selskaper, med anmodning om å bidra med materiale til TV-programmer (dvs. om Project Hessdalen og kulelynsforskningen), samt i noen tilfeller å være med selv.
Han har også vært med i flere programmer sendt på forskjellige lokal-TV stasjoner, samt nærradioer.

Diverse
Den eneste ulempen som all denne virksomhet har avstedkommet, må være at det bl.a. har blitt liten tid til analyser av innkommende materiale, noe som var blant Strands hovedbeskjeftigelser tidligere. Dette er imidlertid noe Strand vil prøve å få mer tid til neste år.
Det kan uansett trygt slås fast at aldri har Erling Strand hatt større kontaktflate mot forskningsmiljøene, både i Norge og internasjonalt, når det gjelder Project Hessdalen og kulelynsforskningen. Omtalen og innslagene i media har heller aldri vært så omfattende som i løpet av det siste året. Det er også nå i år at man har tort å ta spranget med hensyn til å søke om betydelige beløp hos prestisjetunge forskningsfond (jfr. NFR).
Selv om det dessverre ikke ble bevilget penger fra denne institusjonen på det nåværende tidspunkt, er Project Hessdalen, kulelynsforskningen og, indirekte, UFO-forskningen (hvor UFO-Norge kommer inn i bildet) profilert på en effektiv og profesjonell måte for de nevnte instanser. Det er å håpe at dette vil bringe oss flere hakk fremover når det gjelder utforskningen av ukjente atmosfæriske fenomener - UFO i videste forstand.



UFO nr 1/1994, side 11:
Rapportnytt, av Odd-Gunnar Røed.

Hessdalen i Sør-Trøndelag
Dato: 8. juli 1992
Tidspunkt: Ca. kl. 10.10
Varighet: 4-5 sek.
Farve: Grå
Lyd: Ikke hørt pga. bakgrunnstøy.
En av Hessdalens innbyggere var ute på nabogården da noen merkelige lyder fikk ham til å se opp. Han fikk da se en stor rund kule på himmelen over fjellet. Lyden var ikke annet enn naboens traktorredskap, men likefullt var observasjonen et faktum. Både fra siden og bakfra var gjenstanden trillende rund, og det virket som det stakk ut noen små tynne vinger da han så det bakfra. Fenomenet var noe mindre enn fullmånen og målte tre cm på armlengdes avstand. Hastigheten ble anslått til ca. 1000 meter i sekundet.



UFO nr 1/1994, side 19-24:
Endelig! Vitenskapen tar Hessdalsfenomenet alvorlig!, av Odd-Gunnar Røed.

I uken før påske i år ble Hessdalen ved Røros invadert av forskere fra hele verden. De kom for å ta de berømte lysfenomenene nærmere i øyesyn. På seminaret "Project Hessdalen Workshop" forsøkte man å finne forklaringer på de merkelige fenomenene som har vært observert de senere årene. En rekke teorier og hypoteser ble lagt fram, en del av dem svært eksotiske. I denne artikkelen presenteres noen av resultatene fra konferansen, som var enestående i sitt slag.

Da alt startet
I desember 1981 formelig eksploderte det med lysfenomener i alle farger og fasonger over den 12 kilometer lange Hessdalen, nær Røros. Innbyggerne fortalte gistorier om farkoster som var så nær at de kunne kastet stein på dem. Boliger ble opplyst av kraftige lyskilder og folk ble forfulgt i bil fra nabobygda ålen av lysende "stjerner". Det ble til slutt diskutert om de skulle prøve å skyte ned noen av disse nærgående fenomenene, som imidlertid få utenfor bygda ville tro på. For selv om det etterhvert ble gjort utallige observasjoner av lysfenomener som ingen greide å forklare, var det ikke bare positivt det norske og utenlandske aviser skrev om saken. Hessdølene ble beskyldt både for innavl og det som verre var i forsøket på å finne en forklaring på fenomenet. Beskyldninger som de 200 fastboende rimeligvis tok svært tungt.
Men fenomenet er langt fra nytt i dette området. Bygdeboka forteller oss at Hessdalsfenomenet, heretter kalt H.P. (etter den internasjonale betegnelsen Hessdalen Phenomenon), har vært observert i generasjoner. Vi leser bl.a. fra Lars Dybendals dagbok: "12. søndag efter Trinitatis i aaret 1811 såes en stjerne med store ris paa himmelen. Den gav et stort skinn fra sig".

Oppklaring?
På samme tid av året en kveld 172 år senere samlet det seg over tre tusen mennesker, lokket til dalen av en synsk person fra Sverige, som hadde opplyst at UFO-fenomenet skulle få sin forklaring fjerde juledag 1983, sannsynligvis i Hessdalen. Folk gikk mann av huse, og busslast på busslast med troende rullet opp mot bygda på smale fjellveier.
Selvfølgelig ble det ingen avsløring, det måtte nok en helt annen type arbeidsinnsats til for å komme noen vei med fenomenet.

Project Hessdalen, forskning uten UFO-tilknytning
Det var under en internasjonal UFO-konferanse i London 1983 at det begynte å skje konstruktive ting. UFO-Norge og Riksorganisationen UFO-Sverige samlet seg til et avgjørende møte og dannet en gruppe som skulle arbeide direkte med H.P., og i tillegg samarbeide med vitenskapen og Forsvaret om dette. Derfor ble det hardt belastede uttrykket "UFO" konsekvent sløyfet. Under navnet Project Hessdalen skulle nå lysfenomenene under lupen. I løpet av vintrene 1984 og 1985 ble det så gjennomført to prosjekter som fremdeles mangler sidestykke innen ufologien (eller innen utforskningen av "Hessdalsliknende" fenomener).
Den nå avdøde astronomen, dr. J. Allen Hynek, besøkte Hessdalen i løpet av prosjektet i 1985.
Han ble kalt den moderne ufologiens far, og ledet organisasjonen CUFOS (Center for UFO Studies) i USA. Han ble mektig imponert over det han så av frivillig innsats.
Dessverre fikk han ikke se noe til fenomenet, som var på sterk tilbakegang i 1985, dessuten var det mye dårlig vær. Men, han var nære på. Under et måltid i teltet ropte vakten: "LYS!"
Jeg må innrømme at jeg aldri har sett maken til reaksjon. Maten føk en vei og den aldrende professoren en annen. Han stupte mot teltåpningen, men gikk dessverre akkurat glipp av å se "lyset".
Han uttalte da han dro: "Hadde jeg visst at det var så ekstreme værforhold her ville jeg aldri kommet. Men etter å ha vært her, ville jeg ikke unnvært dette for alt i verden".
Jo. det var nok hard kost for en 74-åring, men han sparte seg jo heller ikke.

Final Technical Report
Alle måleresultatene og bildene ble nøyaktig loggført i prosjektperiodene og en teknisk rapport så dagens lys mot slutten av 1985. Denne var på engelsk og ble sendt ut til universiteter og forskningssentra over store deler av verden. Dette er den viktigste årsaken til den interessen vi i dag opplever når det gjelder H.P.
Erling Strand, lektor ved åstfold Ingeniørhøyskole og rapportens opphavsmann, tok i fjor høst initiativet til et seminar, en "workshop" i Hessdalen som skulle bestå av vitenskapsmenn, alle fremstående forskere på sine felt.

Forskerne kommer!
Tirsdag før påske i år, den 22. mars, møttes et tyvetalls forskere i Hessdalen. Honorar fikk de ikke, tvert imot måtte de betale for å få være med og det sier ikke lite om interessen fo om mulig å se nærmere på det de hittil kun hadde lest om og sett bilder av.
Professor Boris Smirnov fra Institute of High Temperatures i Moskva (forøvrig nominert til Nobelprisen i fysikk for 1994), kom sammen med tre andre russiske fysikere, prof. A.I. Grigorev, dr. E.T. Protasevich og prof. Eduard A. Manikyn. Sistnevnte var også i Norge i fjor og besøkte bl.a. Erling Strand og NTH i Trondheim (se "UFO" nr. 1/1993).
Smirnov konkluderte med at H.P. er et ukjent fenomen og at vi her har muligheten til å lære noe helt nytt om vår natur. Som verdens kanskje ledende vitenskapsmenn på kulelyn avviste han selv muligheten av at det kan være løsningen i Hessdalen.
Hans statistikker viste også med all mulig tydelighet at kulelyn er noe vi aller helst møter i juli måned, at det måler mellom 20 og 50 cm i diameter og at varigheten hovedsaklig er kortere enn ett minutt. Oftest blir det også sett på forholdsvis kort hold, maksimum 10 meter.

Hessdalsfenomenet kontra kulelyn
Den engelske forfatteren Hilary Evans sa i sitt foredrag at det er varigheten i hvert enkelt tilfelle som gjør at H.P. skiller seg ut fra kulelyn.
H.P. varer i opptil to timer, det kan bevege seg med hastigheter opp mot 30000 kilometer i timen og dimensjonene er atskillig større. I tillegg er det jo sommeren som kjennetegner kulelynsesongen, mens det er vinteren som er "sesongen" i Hessdalen, gjerne i ekstrem kulde.
Fra Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) i USA kom prof. David Fryberger, en omgjengelig og godslig "onkel" fra Amerika som pratet villig vekk med dem som tok kontakt.

Fysikkrevolusjon?
Fryberger var ikke snauere enn at han presenterte en helt ny teori innen fysikken. Hverken ordinær fysikk eller kvantemekanikk kan forklare H.P., mente han. Begge disse områdene gir mangelfulle muligheter til å beskrive og forklare fenomenet. Her må en helt ny tenkemåte tas i bruk:

Magnetiske monopole ladninger
Det er fra før kjent at et elektron (eller proton) i bevegelse skaper et magnetfelt og danner en elektrisk strøm, men det finnes ingen magnetiske elementærpartikler.
I Frybergers teori går en ut fra at en har en slik magnetisk partikkel (en såkalt monopol ladning dvs. en elementærpartikkel med ån magnetisk pol) som i bevegelse danner en magnetisk strøm, analogt med elektriske partikler. Magnetiske monopoler antas å være masseløse (se tekstboks på neste side).
H.P. påvirkes som kjent ikke av vær og vind når det beveger seg; det virker derimot som det er uavhengig av ytre forhold. Dette er noe som Fryberger påstår er mulig ifølge sin teori. Han sier også at de eksperimentelt har klart å få ut monopoler i par ved SLAC.

Forton
H.P. har altså skapt en del hodebry blant fysikere veren over. Det er jo alltid ergerlig med fenomener som ikke oppfører seg slik de skal for lett å finne sin plass i fysikken.
Sirnov har som tidligere antydet gått gjennom en rekke fysiske modeller og konkluderer i en rapport med at ingen av dem er anvendbare i Hessdalen. Også han etterlyser en ny tenkemåte innen fysikken, og kanskje er Frybergers forton, den magnetiske monopolen, en forklaring som kan benyttes?

Utnyttelse av en ny energiform?
Fra Waseda universitetet i Tokyo kom prof. Yoshi Othsuki sammen med kollega H. Ofuruton fra Tokyo Met. College of Aeronautical Engineering. I norske massemedia har det tidligere blitt gjort et nummer av at Othsuki har øremerket 50000 dollar til en forskningsstasjon i Hessdalen. Dette er vel å merke under forutsetning av at andre land også er med og dekker utgiftene, Norge inkludert. Japanerne aner tydeligvis konturene av en ny energiform og mulighetene til å utnytte den. Forurensende energikilder har jo i stor grad blitt et ømtålig tema både blant naturvernere og myndigheter, og verden formelig skriker etter noe nytt.
selv om dette er et kontroversielt forsningsfelt, som forløpig bare opptar et begrenset antall forskere, er det viktig at Norge er med fra begynnelsen av for om mulig å nyttiggjøre seg eventuelle resultater i fremtiden.
En kan jo ellers tenke seg selv hvilke energimengder som skal til for å forflytte et fenomen med en hastighet på 30000 kilometer i timen, vel å merke hvis det ikke er masseløst. Fenomenet er dessuten gjentatte ganger tatt inn på radar.

Forsker ser lys!
Fredagskvelden tittet David Fryberger ut av vinduet før han la seg. Han la da merke til et lys som han antok å være en stjerne. Han syntes den var i sterkeste laget og mente det måtte være et fly, men den sto merkelig stille. Til slutt gikk han og la seg. Om morgenen tittet han ut i samme retning og så ... rett i en fjellvegg! Hadde fenomenet virkelig vist seg kvelden før?
det får han aldri svaret på, men det svekket jo ikke nettopp interessen for Hessdalsfenomenet.

Original innkvartering
Noe som gjorde dette oppholdet til et minne for livet var innkvarteringen. Disse verdensvante vitenskapsmennene som vanligvis opplever verden gjennom et hotellvindu ble innkvartert hos befolkningen i Hessdalen, i hytter og hus. Og språkproblemene ble stort sett løst ved hjelp av fingerspråket, samt med armer og bein.
Første kvelden ble de fraktet med hest og slede ut til Aspåskjølen, hovedkvarteret under prosjektene. Senere i uken ble de vist rundt i kommunen med guidet buss, for til slutt å bli kjørt innover fjellet ved Finnsåhøgda på snøscootere. Her ble de også nærmest overfalt av det Holtaalske Skieløber Compagniet fra syttenhundretallet som dro av en skuddsalve i fart nedover lia. Forskremte forskere lot seg etter hvert imponere av den 80 år gamle Johan Bentz, som med tilnavnet Kruttgubben sørget for kuler og krutt til dette gamle kompaniet som er en tro kopi av det opprinnelige. Han holdt en flammende leksjon i munnladerteknikk og historikk på feilfri Oxford-dialekt.

Stadig gjøres det nye observasjoner
Så kom dagen da de dro hvert til sitt, russere, amerikanere, japanere, østerrikere, engelskmenn og en italiener. Og for ikke å glemme et fem mann stort innslag fra NTH i Trondheim. En journalist stilte det uunngålige spørsmålet: Hvorfor har dere ikke vært her før? Det skal vi ikke henge oss opp i her, poenget er at de endelig har kommet. Det er nemlig ingen tvil om at lysfenomenene i Hessdalen bør tas alvorlig. Hemmeligheten bak de gåtefulle lysene må komme på bordet, og dette vil utvilsomt koste mange penger. Fenomenet manifesterer seg fremdeles, om enn ikke i same grad som tidligere. Første del av dette prosjektet er nå avsluttet, vi må fra nå av sette alle krefter inn på å gjennomføre den praktiske, instrumentelle overvåkningen av Hessdalen. Vi må ikke la oss bli forbikjørt av utenlandske krefter på egen grunn!

De som sto bak
La oss ikke glemme de som gjorde dette arrangementet mulig. Erling Strand er jo nevnt som initiativtager og den som er den direkte årsak til at denne workshop'en kom istand. Ellers sto Hessdalen Utviklingslag med Kari Vårhus i spissen for arrangementet. Bespisningen ble besørget av profesjonelle fra ålen, og det sto mat klar til enhver tid.
En stor takk og hilsen rettes til Bjarne Lillevold, åge og Rutt Marry Moe, Jon og Elbjørg Aspås, Lars og Liv Lillevold, åsmund Aspås, Arvid Borren, Jon Arvid Aspås, Martin Aspås, Jens Skogås, Hilmar og Angerd Gilseth, samt alle de andre som bor i Hessdalen, og som har sett disse fenomenene opp gjennom årene. Vi ser fram til videre samarbeid i dalen om observasjoner og prosjekter.

De som var tilstede
Dr. Massimo Teodorani, Italia,
forfatter Paul Devereux, England,
fysiker Arne Bergstråm, Sverige,
professor David Fryberger, USA,
Stein Lehn-Pedersen, Hessdalen Utviklingslag,
professor Eduard A. Manykin, Russland,
professor Boris Smirnov, Russland,
Gisela Såss-Frank, åsterrike,
Leif Havik, Project Hessdalen,
Dr. E.T. Protasevich, Russland,
prosjektleder Harald Såss, åsterrike,
dipl. ing. Gert H. Arnhoff, åsterrike,
forfatter Hilary Evans, England,
siv. ing. Erling Strand, åstfold Ingeniørhøyskole/Project Hessdalen,
ass. professor Hideho Ofuruton, Japan,
siv.ing. Bjørn Gitle Hauge, åstfold Ingeniørhøyskole,
professor A.I. Grigorev, Russland,
geolog Egon Bach, USA,
Valentin Evans, England,
Odd-Gunnar Røed, Project Hessdalen,
professor Yoshi Othsuki, Japan,
kaptein Rolf Knutsen, årlandet,
Ola Hunderi, NTH,
professor Svein Sigmond, NTH,
professor Erlend åstgaard, AVT - Norge,
professor John E. Gaustad, USA.