OPPDAGELSEN AV VITAMINENE Sykdommer forårsaket av vitaminmangel var kjent lenge før vitaminene selv ble oppdaget. Engelsk syke, som skyldes D-vitaminmangel, ble beskrevet i det 17 århundre og ble i mange ar behandlet med daglige doser torskelevertran. På samme måte utga den skotske lege James Lind i 1753 sin avhandling om skjørbuk, der han viste at sjøfolk på LangEart kunne unngå utviklingen av skjørbuk hvis de spiste rikelige mengder sitroner og appelsiner. Ved skjørbuk oppstår det lett blødninger, især tannkjøttet. Selv om skjørbuk var kjent i flere hundre år, ble det manglende C-vitamin (askorbinsyre) ikke identifisert før i 1907. Den nederlandske legen Christiaan Eijkman (1858-1930) hadde det avgjørende gjennombrudd i vår forståelse av vitaminene og de sykdommer som skyldes vitaminmangel. Han fikk i oppgave å undersøke utbruddene av sykdommen beriberi i de nederlandske kolonier på Java og Sumatra. Sykdommen medfører lammelser og følelsesløshet på grunn av forstyrrelser i nervefunksjonen samt hjerte- og åndedrettsbesvær, og fører til døden. Man er nå på det rene med at sykdommen skyldes mangel på B1-vitamin (tiamin) og at mangelen kommer av ensformig kost bestående av polert ris. Eijkman oppdaget at laboratoriets høns utviklet en tilstand med nervelammelser som minnet sterkt om menneskets beriberi-sykdom. Han noterte seg at assistenten hadde foret hønene med polert (hvit) ris fra kjøkkenet til et nærliggende militærhospital. Hønsene ble friske da kjøkkenet fikk en ny kokk som nektet å bruke militærets ris til hønsefor. Deretter oppdaget Eijkman at han kunne utløse nervelammelser hos høns ved å fore dem utelukkende med polert ris. Hvis han derimot også ga dem skallet fra risen, holdt de seg friske. Til å begynne med trodde Eijkman at skallene inneholdt en motgift til et giftstoff i den polerte risen, men senere ble det isolert en substans fra skallene. Det var Bl-vitaminet som ble det første B-vitamin. Etter dette ble det forsket ivrig etter å finne andre slike livsviktige stoffer. Den britiske biokjemiker Frederick Gowland Hopkins (1861-1947) forsket i Cambridge, og det skulle vise seg at han raskt fant flere vitaminer 1 1929 delte han Nobelprisen i medisin og fysiologi med Eijkman, som anerkjennelse for deres oppdagelser. HVA ER VITAMINER Vitaminer er sammensatte organiske stoffer som i små mengder er helt avgjørende for normale livsprosesser. Vitaminene fungerer som hjelpestoffer i stoffskiftet. Med unntak av niacin, vitamin K og vitamin D er kroppen selv ikke i stand til å lage vitaminer. Fordi cellene ikke selv kan bygge opp vitaminer på grunnlag av de vanlige næringsstoffene (proteiner, fettstoffer, karbohydrater m.m.), må vitaminene tilføres gjennom kosten. Det finnes i alt 13 vitaminer: vitamin A, C, D, E, K, Bl2, samt vitaminene som inngår i vitamin B- komplekset, dvs. tiamin (Bl), riboflavin (vitamin B2), niacin (vitamin B3), pyridoxin (vitamin B6), pantotensyre, folsyre og biotin. Vitaminer finnes i mange forskjellige matvarer. D-vitamin produseres i tillegg i huden ved hjelp av sollys, K-vitamin kan dannes av tarmbakterier, og niacin lages av kroppen fra aminosyren tryptofan. De vanlige bokstav- og tallbetegnelsene på vitaminene stammer fra den gang man ikke visste stort mer om vitaminene enn at det fantes et fettløselig stoff, som ble kalt A-faktor, og et vannløselig stoff, som ble kalt B-faktor. Tallene ble føyd til bokstavene senere, da det ble konstatert at det i begge disse faktorene inngikk flere stoffer med ulike virkninger. Senere ble vitaminenes kjemiske struktur kjent, og vitaminene fikk dermed også kjemiske navn. I og med at mange av vitaminene (A, D, K, E, B6 og Bl2) består av flere nært beslektede forbindelsen, er det en fordel å fortsatt bruke de opprinnelige bokstavbetegnelsene som samle navn. Vitamininnholdet måles i milligram mg) eller mikrogram (,µm, 1/1000 mg). VITAMINTYPER Vitaminene er kjemisk sett svært ulike. De inndeles i fettløselige og vannløselige vitaminer. Forskjellen i løselighet mellom de to vitamingruppene medfører også forskjell i maten de absorberes, transporteres, utskilles og lagres på i kroppen. Fettløselige vitaminer.: Vitamin A, D, E og K er fettløselige, og absorberes i tarmen sammen med fettstoffer. I blodbanen blir vitaminene fraktet til forskjellige typer fettvev, hovedsakelig fettvev i leveren. Normalt utskilles ikke fettløselige vitaminer i urinen. Kroppsreservene for noen av disse vitaminene (med unntak av vitamin K) vil vare i årevis. Det er derfor ikke nødvendig med daglig inntak. Overdrevet inntak av fettløselige vitaminer kan være skadelig, spesielt gjelder dette vitamin D. Mangel på fettløselige vitaminer skyldes vanligvis sykdommer i tarmen som fører til manglende absorbsjon av fettstoffer (Malabsorpsjon). En annen årsak kan være et svært mangelfullt eller ensidig kosthold. Vannløselige vitaminer.: Vitamin C, vitamin Bl2 og vitaminene i vitamin B-komplekset inngår i gruppen av vannløselige vitaminer. Kroppen er kun i stand til å lagre begrensede mengder av disse vitaminene. Dersom inntaket er større enn det kroppen trenger, utskilles vitaminene raskt gjennom urinen. Regelmessig inntak av disse vitaminene er derfor helt avgjørende for å unngå vitaminmangel. Vitamin Bl2 er imidlertid et unntak, fordi dette vitaminet lagres i leveren i flere år. Mangel på vannløselige vitaminer er derfor vanligere enn mangel på fettløselige vitaminer. Mat som inneholder vannløselige vitaminer, bør spises hver dag. Dersom maten kokes lenge, lagres lenge eller overforedles, ødelegges vitaminene ofte. Frisk og lettkokt mat er derfor den beste vitaminkilde, men også frossen frukt og grønnsaker kan være en god kilde. Inntak av store mengder vannløselige vitaminer får vanligvis ikke spesielle følger. Det er imidlertid blitt rapportert om skadelige virkninger av store doser vitamin C og pyridoxin. DETS FUNKSJON Vitaminenes funksjon i kroppen er ikke fullstendig klarlagt, men de fleste vitaminer spiller en viktig rolle for en eller flere funksjoner i kroppen. Alle de vannløselige vitaminene i B-komplekset inngår i såkalte koenzymer, det vil si forbindelser som virker sammen med enzymer i de kjemiske prosessene i cellene. De er nødvendige for normal omsetning av karbohydrater, aminosyrer og fettsyrer, og for frigjøringen av energi i cellene. De øvrige vitaminene har mer spesifikke funksjoner. C-vitaminets biokjemiske funksjon er bare delvis kjent. Vitaminet må være til stede for at bestemte kjemiske reaksjoner skal kunne skje, men måten dette foregår på molekylnivå er ukjent. Vitamin C er nødvendig for oppbyggingen av collagen, det viktigste proteinet i bindevevet i hud, brusk og knokler. Vitaminet deltar i en rekke enzymatiske reaksjoner i kroppen, og fungerer muligens som koenzym. Vitamin A er blant annet viktig for kjemiske prosesser i øyet, og dermed for synet. Det er også nødvendig for normal utvikling av hud og slimhinner, for bendannelse, vekst og hormonproduksjon, og for normal reproduksjonsevne både hos hankjønn og hunkjønn. D- vitaminets hovedoppgave er å sørge for normal mineralisering av skjelettet. Det er nødvendig for oppsugingen av kalsium og fosfor fra tarmen, og er med på å regulere kalsiumnivået i blodet. E-vitaminets viktigste funksjon er sannsynligvis å beskytte de flerumettede fettsyrene i cellemembranen mot oksidering (harskning). Vitamin K er nødvendig for at blodet skal kunne levre seg. VITAMINMANGEL Et variert kosthold vil normalt inneholde tilstrekkelige mengder vitaminer. Personer som spiser variert kost, trenger derfor ikke å ta vitamintabletter i tillegg. I Norge er vitaminmangelsykdommer (avitaminoser) sjeldne, men lett vitaminmangel forekommer. Derfor kan det i visse tilfeller være nødvendig med vitamintilskudd. Dette gjelder gjerne hos barn, gravide kvinner eller kvinner som ammer, personer som bruker fettreduserende medikamenter (fordi disse reduserer opptaket av vitaminer i tarmen) eller tar medikamenter som påvirker vitaminenes funksjon i kroppen. Det er for øvrig en økende interesse for bruk av vitaminer og mineraler som ledd i forebyggelse og behandling av sykdommer. Mangel på vitaminer kan gi både spesifikke symptomer som nedsatt appetitt og veksthemning, og spesielle funksjonsforstyrrelser. Det finnes beretninger om mangelsykdommer fra så langt tilbake som oldtiden. Skjørbuk, som skyldes mangel på C-vitamin, var for eksempel en kjent sykdom i Skandinavia i oldtiden. Det er likevel mye som tyder på at flere av mangelsykdommene først opptrådte som folkesykdommer i nyere tid. Først da de lange handelsferdene med skip tok til, ble skjørbuk den hyppigste dødsårsaken blant sjømenn. Mangelsykdommer oppstår ofte når matkultur endres i en befolkning. Et eksempel på dette er pellagra, som skyldes mangel på B-vitaminet nikotinsyre. Pellagra opptrådte som epidemi i Amerika og Afrika da mais ble innført i stedet for andre kornslag. Det samme gjelder sykdommen beriberi, som skyldes mangel på tiamin. Sykdommen bredte seg for alvor i Østen i midten av forrige århundre, da grupper av befolkningen fikk polert ris i stedet for den tradisjonelle upolerte typen. I dag er mangeltilstander utbredt i mange u-land, hvor store deler av befolkningen har vanskeligheter med å skaffe seg nok mat. Som regel er det ikke snakk om rene vitaminmangelsykdommer, men blandingstilstander forårsaket av mangel på både proteiner og flere av vitaminene. ANBEFALTE VITAMINDOSER For noen vitaminer angis den anbefalte dagsdosen med nøyaktige tall, avhengig av personens kjønn og alder, eventuelt graviditet og amming, mens det for andre vitaminer ikke kan angis nøyaktige doser. Man trenger ikke nødvendigvis den angitte mengden vitaminer hver dag, men snarere som et gjennomsnitt over en periode på en-to uker. Med et sunt og variert kosthold får organismen en tilstrekkelig mengde med vitaminer til å motvirke mangelsymptomer, samt å sikre normal vekst og vedlikehold av celler. Overdosering er i praksis ikke mulig gjennom kosten alene. Organismen kan i stor grad selv regulere opptak og utskillelse. Svært store doser av enkelte vitaminer som tilskudd frarådes, med mindre de tas i samråd med lege eller man følger den anbefalte doseringen på pakningen. VITAMIN A Vitamin A er en fellesbetegnelse på en større gruppe kjemiske stoffer. Hovedformen av vitamin A tas opp i kroppen i form av retinol. Retinol finnes i dyreprodukter, som lever, olje fra fiskelever, eggeplomme og ulike melkeprodukter. Vitamin A er dessuten et tilsetningsstoff i margarin. Et forstadium til vitamin A, karoten, finnes i planter. Retinol omdannes delvis til vitamin A i kroppen, og finnes i form av røde og gule fargestoffer i grønnsaker og frukt. Gulrot er spesielt rik på karoten. Vitamin A lagres i leveren, og lageret kan vare et par år hvis det er fullt. Funksjon.: Vitamin A er nødvendig for normalt syn, forplantning, samt for normal utvikling av hud og slimhinner. Vitaminet har sannsynligvis også betydning for immunforsvaret. Vitamin A er nødvendig for at vi skal kunne se i lite lys. I øyets netthinne er det to typer lysfølsomme celler: tapper og staver. Tappene virker ved sterkt lys og er ansvarlig for fargesynet. Stavene virker ved svakt lys. I stavene finnes det lysfølsomme pigmentet rodopsin (synspurpur). Når lyset treffer rodopsinet skjer det en forandring i utseendet til vitamin A- molekylet, samtidig som proteinet opsin løsrives. Dette utløser den nerveimpulsen som gir synsinntrykket. Noe Vitamin A tapes i denne prosessen, og for at nytt rodopsin skal dannes, må en tilstrekkelig mengde vitamin A være til stede i netthinnen og blodet. A-vitaminets funksjon i de øvrige kroppsvevene er forholdsvis lite kjent, selv om det forskes intenst på dette området. Behov.: Den anbefalte daglige tilførselen varierer med alder og kjønn. Vanligvis angis enheten i retinolekvivalenter (RE). På matvarer og vitaminpiller brukes ofte betegnelsen IE (internasjonal enhet), som kan omregnes til RE: 1 RE = 3,33 IE fra vitamin A; 1 RE = 10 IE fra betakaroten. Mangel.: Mangel på vitamin A kalles hypovitaminose A. Opptak av vitamin A i tynntarmen er nedsatt ved tilstander med redusert opptak av næringsstoffer i tarmen, blant annet sykdommer i leveren og galleveiene, bukspyttkjertelbetennelse, cystisk fibrose, Crohns sykdom og etter kirurgisk fjerning av tynntarmen. Vitamin A-mangel kan også oppstå som en bivirkning ved langtidsbehandling med visse fettreduserende medikamenter. Ellers er det liten risiko for mangel på vitamin A i Norge. Mangel på vitamin A er mer vanlig i u-land, som en følge av kosthold med lavt retinolinnhold og lavt fettinnhold. Fett er avgjørende for absorpsjonen av både retinol og karoten. Det første symptomet på vitamin A-mangel er nedsatt nattesyn. Deretter blir øynene tørre og betente, og keratomalasi (skade på hornhinnen) kan oppstå. Resultatet kan bli blindhet. Mangeltilstander fører også til redusert infeksjonsforsvar og tørr, grov hud. Hos barn hemmes veksten. På verdensbasis oppstår det en halv million nye tilfeller av xeroftalmi (tørre øyne på grunn av vitamin A-mangel) hvert år. Halvparten av disse blir blinde. Overdosering.: For høyt inntak av vitamin A over lang tid kan resultere i en tilstand kalt hypervitaminose A. Tilstanden oppstår vanligvis etter at man i lengre tid på eget initiativ har tatt store mengder vitamintilskudd. Av denne grunn følger det en bruksanvisning med forpakninger med vitamintilskudd hvor anbefalt maksimaldose står angitt. Vitamin A er fettløselig, og lagres i leveren. Et daglig inntak gjennom flere måneder av over 15 000 RE (50 000 IE) hos voksne og 6000 RE (20 000 IE) hos barn kan gi symptomer. Symptomer på hypervitaminose A er hodepine, kvalme, manglende appetitt, hudavskalling, hårtap og, hos kvinner, uregelmessig menstruasjon. I uttalte tilfeller blir leveren og milten forstørret. For stort inntak av vitamin A under svangerskapet kan føre til misdannelser hos fosteret. Hos barn kan tilstanden føre til deformiteter i skallen, men tilstanden forsvinner dersom inntaket reduseres. Stort inntak av gulrøtter kan føre til en ufarlig oransje misfarging av huden. Dette kalles hyperkarotenemi, og forsvinner dersom kostholdet endres. Hyperkarotenemi skiller seg fra gulsott ved at karoten ikke farger det hvite i øyeeplet. Forgiftningssymptomer skyldes vanligvis inntak av vitaminpreparater. Symptomene forsvinner når man slutter å ta preparatene. Medisinsk bruk.: Kjemiske varianter av vitamin A brukes som legemidler, blant annet mot kviser og psoriasis. Slike legemidler må ikke brukes av gravide på grunn av faren for fosterskader. Krem med vitamin A-syre (Tretinoin) kan ha en viss effekt mot rynker. Ved bruk av hudkrem må man unngå samtidig soling, fordi hudens lysfølsomhet øker, noe som gir økt risiko for hudkreft. Hverken kostens innhold eller blodets konsentrasjon av vitamin A kan settes i forbindelse med kreftbeskyttelse. En eventuell kreftbeskyttende virkning skyldes antakelig karoten. KAROTENER Karotener, spesielt betakaroten, omdannes delvis til vitamin A i tarmslimhinnen. Karotener har stor forskningsmessig interesse på grunn av en sannsynlig krefthemmende virkning, blant annet overfor lungekreft. En eventuell kreftbeskyttende effekt av grønnsaker og frisk frukt kan skyldes karotener. Dessuten kan karotener, i motsetning til vitamin A, neppe overdoseres. Karotener finnes i rikelig mengde i gulrøtter og grønne bladgrønnsaker, for eksempel spinat og broccoli. Funksjon.: Den mengden betakaroten som ikke omdannes til vitamin A, men sirkulerer i blodet, er en kraftig antioksidant som nøytraliserer det frie radikalet hyperoksidion (O2-) Frie radikaler er aktive kjemiske forbindelser som kan oksidere cellemembraner og kromosomer, og dermed antakelig spille en rolle for kreftutvikling. Frie radikaler oppstår naturlig i stoffskiftet, og dannelsen fremmes ytterligere av blant annet tobakk, stråling, alkohol og omsetning av visse legemidler. Betakaroten er en av de sterkeste antioksidantene, og kan representere en av mekanismene bak den krefthemmende effekten. Behov.: Karotener kan dekke behovet for vitamin A fullstendig. Det er ikke fastsatt noen verdi for daglig tilførsel, men den nødvendige mengden betakaroten for å dekke hele behovet for vitamin A anslås å være omkring 1,5 milligram. Overdosering.: Selv svært store doser inntatt over flere måneder har vist a være uskadelig. Karotener opphopes i fettvevet, blant annet i underhuden, og kan gi huden et gulaktig utseende. Dette er uskadelig, og forsvinner når dosen reduseres. Medisinsk bruk.: Karotenholdige grønnsaker og frukt kan sannsynligvis redusere forekomsten av en rekke kreftsykdommer, blant annet lungekreft, kreft i strupen, mage-tarmkanalen og urinblæren. Hvorvidt kosttilskudd med betakaroten virker kreftforebyggende, er ennå uvisst. Betakaroten brukes i behandlingen av den sjeldne sykdommen erytropoietisk porfyri, som kjennetegnes av hudforandringer på grunn av økt følsomhet for sollys. VITAMIN B12 Betegnelsen vitamin Bl2 (kobalamin) dekker en gruppe stoffer som kan omdannes til aktive former i menneskets stoffskifte. Vitamin Bl2 har den mest kompliserte kjemiske oppbygningen av alle vitaminene, og er trolig nødvendig for alle cellene i kroppen. Vitamin Bl2 finnes ikke i plantevev, bortsett fra i tang og tare. Mat som er rik på vitamin Bl2, er lever, nyrer, fjærkre, oksekjøtt, svinekjøtt, fisk, egg, gjær og melkeprodukter. Vitaminet dannes også av bakteriefloraen i menneskets tarmkanal. Vitamin Bl2 er relativt holdbart under matlagingen. Overskudd av vitaminet lagres i kroppen, spesielt i leveren. Funksjon.: Vitamin Bl2 er nødvendig produksjonen av cellenes arvemateriale (og dermed for normal vekst og utvikling), for dannelsen av røde blodlegemer, for utnyttelsen av folsyre (inngår i vitamin B- komplekset) og karbohydrater i maten, og for ulike funksjoner i nervesystemet. Til forskjell fra de andre vitaminene i B-gruppen har vitamin B12 en særegen absorpsjonsmekanisme. Absorpsjonen av dette vitaminet er avhengig av et protein som produseres i noen spesielle celler i magesekken. Proteinet kalles indre faktor, mens selve vitaminet kalles ytre faktor. Bl2-vitaminet bindes først til indre faktor i magesekken, og hele komplekset føres deretter nedover i tynntarmen der det binder seg på tarmoverflaten i nærvær av kalsium. Etter absorpsjonen er vitamin B12 frigjort fra indre faktor og sirkulerer i blodbanen bundet til et transportprotein . Behov.: Det daglige behovet for vitamin B12 er forholdsvis lavt, fordi vitaminet i høy grad gjenbrukes av organismen. Behovet er på noen få mikrogram, avhengig av alder og kjønn. Tilskudd kan gjerne tas under svangerskap og amming. Mangel.: Et godt sammensatt kosthold vil som regel tilfredsstille kroppens behov for vitamin Bl2. Vegetarianere som ikke spiser kjøtt, fisk melkeprodukter og egg, kan i teorien utvikle vitamin Bl2-mangel, men i praksis forekommer dette sjelden. Mangel på vitamin Bl2 skyldes vanligvis at tynntarmen ikke er i stand til å absorbere tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Årsaken kan være mangel på indre faktor fra magesekken, at magesekken er fjernet eller redusert opptak via tarmslimhinnen på grunn av sykdom (Malabsorpsjon). Vitamin Bl2- mangel gir i første rekke megaloblastanemi, som foruten blodmangel gir symptomer fra nervesystemet. Overdosering.: Skadevirkninger av inntak av doser over det fysiologiske behovet er ikke kjent. På den annen side har slike doser heller ingen gunstig virkning, bortsett fra ved sykdomsbehandling. Medisinsk bruk.: Tilskudd av vitamin Bl2 gis ved mangel på indre faktor, ved tarmsykdommer med nedsatt vitaminopptak eller etter at magesekken eller nedre del av tynntarmen er fjernet. Tilskuddet gis som injeksjon i en muskel. Når blodmangelen er rettet opp, kan tilskudd eventuelt tas i tablettform. VITAMIN B-KOMPLEKSET En gruppe vannløselige vitaminer av nært beslektede substanser som finnes i matvarer av animalsk og vegetabilsk opprinnelse. Vitamin B- komplekset omfatter av tiamin (vitamin Bl), riboflavin (vitamin B2), niacin (vitamin B3), pantotensyre, pyridoxin (vitamin B6), biotin og folsyre. Vitamin B12 er omtalt for seg. B-kompleksvitaminene lagres ikke i kroppen særlig lenge, og et kosthold som ikke inneholder tilstrekkelige mengder vil derfor gi mangelsymptomer i løpet av få måneder. Felles for vitaminene i B-gruppen er at de arbeider sammen med enzymer, dvs. proteiner som er mellomledd ved nedbrytningen, syntesen eller den indre omdanningen av substansene i kroppen, og kalles derfor koenzymer eller hjelpeenzymer. Det samme koenzym kan i motsetning til et enzym medvirke ved flere forskjellige kjemiske reaksjoner. Fordi vitaminene i B-gruppen er knyttet til enzymer, finnes de i spesielt høye konsentrasjoner i organer som er aktive i stoffskiftet, for eksempel leveren og nyrene. TIAMIN (VITAMIN Bl) Tiamin finnes i små mengder i de fleste matvarer, unntatt i hvitt sukker, fett og oljer. Sammalt mel, innmat og magert svinekjøtt inneholder mest av dette vitaminet. I vanlig norsk kosthold svarer kornprodukter for over 30 prosent av inntaket, kjøtt, blod og innmat for cirka 20 prosent og melkeprodukter for cirka 17 prosent. Ølgjær er spesielt rikt på tiamin, og brukes ofte sammen med andre vitaminer i B-gruppen som kosttilskudd. Cirka en tredjedel av tiaminet bli ødelagt i matlagingen, og siden vitaminet er lett løselig i vann, går mye tapt ved koking. Funksjon.: Tiamin er nødvendig for nedbrytningen av karbohydrater i cellene. Vitaminet inngår i koenzymet tiaminpyrofosfat (TPP), som må være til stede for at enzymet karboksylase skal kunne bryte ned pyrodruesyre til acetyl CoA. Mangel på tiamin og dermed TPP fører til at pyrodruesyre hopes opp i skadelig store mengder i blod og vev. TTP er også nødvendig for en av reaksjonene i sitronsyresyklusen, for nedbrytningen av ketosyrer og for omdannelsen av glukose til sukkerarten ribose. Tiamin spiller en vesentlig rolle for nerve-, muskel og hjertefunksjonen. Behov.: Behovet avhenger av energistoffskiftets størrelse, fordi vitaminet inngår i de energidannende reaksjonene. Normalt anbefales et inntak på 0,5 milligram per 1000 kalori. Gravide og ammende anbefales et totalt daglig inntak på henholdsvis 1,4 og 1,5 milligram tiamin. Tiamin lagres ikke i nevneverdig grad i kroppen, og lageret dekker bare en-to ukers behov. Mangel.: Tiaminmangel forekommer spesielt hos eldre mennesker med ensidig kosthold, hvor bruken av lite grove kornprodukter er svært utbredt. Det forekommer også hos personer med overaktiv skjoldkjertel som lider av malabsorpsjon og hos alkoholikere. Mangeltilstander kan også oppstå som følge av alvorlig sykdom, store operasjoner eller alvorlige skader. Lett tiaminmangel kan gi symptomer som tretthet, manglende appetitt og søvnforstyrrelser. Alvorlig mangel på tiamin kan gi magesmerter, forstoppelse, nervesymptomer, hukommelsestap og beriberi (som kan være dødelig). Hos personer med alkoholavhengighet kan tiaminmangel føre til Wernicke- Korsakoffs syndrom. Overdosering.: Høye doser utskilles lett med urinen gjennom nyrene. Det er ingenting som tyder på at tiamin tatt som tabletter kan gi forgiftning. RIBOFLAVIN (VITAMIN B2) Riboflavin finnes i de fleste vegetabilske og animalske matvarer. Vitaminet skiller seg fra de andre i B-gruppen ved at det finnes mer av det i melk og melkeprodukter enn i kornprodukter. Lever, ost og melk er spesielt rike på riboflavin. Halvparten av riboflavinet tilføres gjennom melk og ost, en fjerdedel gjennom ost og en tiendedel gjennom kornprodukter. 10-40 prosent av riboflavinet tapes i matlagingen. Riboflavin er dessuten svært følsomt for lys. Funksjon.: Riboflavin inngår i koenzymene FMN (flavin mononukleotid) og FAD (flavin adenindinukleotid). Vitaminet er viktig når enzymer virker ved frigjøring av energi fra karbohydrater, fettstoffer og proteiner i cellene. Riboflavin vedlikeholder også slimhinnene. Behov.: Som for mange av B-vitaminene øker behovet med energiforbruket og anslås til 0,3-0,4 milligram riboflavin per 1000 kcal. Under svangerskap og amming anbefales en total tilførsel på henholdsvis 1,5 og 1,7 milligram Mangel.: Vanlig norsk kosthold gir sjelden riboflavinmangel, men enkelte er likevel spesielt utsatt. Det gjelder personer som tar medikamenter mot psykoser av fenotiazintypen, trisykliske antidepressive medikamenter og p-piller som inneholder østrogen. En rekke legemidler som brukes i behandlingen av kreftsykdommer reduserer opptaket eller hindrer aktiveringen av riboflavin. Andre som er utsatt for riboflavinmangel, er personer med sykdommer som reduserer opptaket i tynntarmen, alkoholikere, personer med spiseforstyrrelser og gravide. Dessuten kan riboflavinmangel oppstå som følge av alvorlig sykdom, store operasjoner eller alvorlige skader. Vedvarende riboflavinmangel kan gi sprukne lepper og sår på tungen og inne i munnen. Visse øyesykdommer kan utvikle seg, for eksempel amblyopi (Synssvekkelse), som gir en form for tåkesyn, og fotofobi (unormal følsomhet for skarpt lys). Overdosering.: Eksempler på riboflavinforgiftning er ikke kjent. Dette forekommer i praksis ikke på grunn av tynntarmens begrensede evne til opptak av riboflavin. NIACIN VITAMIN B3 Niacin finnes i to former, nikotinsyre og nikotinamid. Niacin tilføres hovedsakelig gjennom kosten, men kan også lages i kroppen fra tryptofan (en aminosyre som finnes i proteiner). Omdanning av tryptofan til niacin krever tilstedeværelse av tiamin, riboflavin og pyridoxin. Kosthold med tilstrekkelig proteininnhold er nok til å dekke behovet. Niacin finnes i mange matvarer, som regel i små mengder. De fleste animalske produkter, kornvarer og belgfrukter er rike på niacin. Niacin finnes i kornprodukter i en kjemisk bundet form som ikke kan absorberes i kroppen. Noe av dette niacinet blir til gjengelig dersom kornet brukes i bakst. I norsk kosthold tilføres tre fjerdedeler av niacinet gjennom kjøtt, blod og innmat, kornprodukter og poteter. Funksjon.: Niacin er nødvendig for å frigjøre energi fra næringsstoffer, for eksempel glukose og fettstoffer. Det er også viktig for nervesystemet og fordøyelsessystemets funksjon, for dannelsen av kjønnshormoner og for at huden skal holde seg sunn og frisk. Behov.: Fordi niacin er nødvendig for energiproduksjonen, følger behovet energiforbruket. Behovet for niacin øker ved feber, stress og infeksjoner. Proteiner inneholder omkring en prosent tryptofan, som kan omdannes til niacin. 60 milligram tryptofan svarer til ett milligram niacin, også kalt en niacinekvivalent (NE). Mangel.: Vedvarende niacinmangel forårsaker sykdommen pellagra, hvor huden blir sår og sprekker, tungen og munnen blir betent og psykiske forstyrrelser oppstår. Pellagra kan være dødelig. Sykdommen forekommer spesielt i områder med fattigdom i India og Sør-Afrika, hvor befolkningen spiser mye mais, som inneholder niacin i en ikke- opptakelig form. Pellagra forekommer sjelden i Norge. Tilstanden skyldes da som regel ensidig kosthold eller sykdommer med redusert opptak av næringsstoffer. Karsinoidsyndromet øker omsetningen av tryptofan og kan medføre pellagra. Overdosering.: Ved svært høye doser kan det oppstå bivirkninger som hudrødme og kløe. Derfor trappes dosen gradvis opp når niacin anvendes i behandling av sykdom. Medisinsk bruk.: Nikotinsyre kan i høye doser senke kolesterolinnholdet i blodet. Det er ikke noe som tyder på at nikotinsyre i vanlig dose beskytter mot åreforkalkning. I høye doser virker kjemiske avledninger av nikotinsyre blodkarutvidende. PANTOTENSYRE Pantotensyre finnes i de fleste grønnsaker, kornprodukter og i kjøttprodukter. Spesielt rike pantotenkilder er lever, hjerte, nyre, fisk, eggeplomme og hvetekim. Vitaminet dannes også av bakterier i tykktarmen. Funksjon.: Pantotensyre er en del av koenzym A, som har en sentral funksjon i stoffskiftet. Koenzym A deltar blant annet ved forbrenningen av fett, karbohydrater og proteiner til energi, ved dannelsen av signalstoffet acetylcholin samt ved produksjonen av kolesterol, binyrebarkhormoner og kjønnshormoner. Behov.: Det angitte behovet for pantotensyre er basert på skjønn. Gjennomsnittlig inntak av pantotensyre i USA er beregnet til sju milligram per dag, med en variasjon på 5-20 milligram. Mangel.: Mangel på pantotensyre er svært sjelden. Mangeltilstander kan imidlertid oppstå som følge av svært ensidig kosthold eller som følge av alvorlig sykdom, store operasjoner eller store skader. Symptomene på pantotensyremangel er tretthet, hodepine, kvalme, magesmerter, nummenhet og prikking, samt muskelkramper og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. I alvorlige tilfeller kan magesår oppstå. Overdosering.: Pantotensyre er ikke giftig, selv i store doser, men kan forårsake diare. PYRIDOXIN (VITAMIN B6) Pyridoxin er en fellesbetegnelse på stoffene pyridoxin, pyridoxal og pyridoxamin, som kan omdannes i hverandre i kroppen. Pyridoxin tåler varme forholdsvis godt, men er mer ustabilt i lys. Gode pyridoxinkilder er lever, kylling, svinekjøtt, fisk, helkornprodukter, hvetekim, bananer, poteter og tørkede bønner. Pyridoxin lages også i små mengder av bakterier i tarmen. Funksjon.: Pyridoxin inngår i to koenzymer som regulerer aminosyrestoffskiftet. Pyridoxin har dessuten betydning for fett- og nukleinsyrestoffskiftet, for ett enkelt enzym i koarbohydratomsetningen samt for mineraltransporten gjennom cellemembraner. Behov.: Behovet for pyridoxin øker ved feber, stress og infeksjoner, da energibehovet er forhøyet. Mangel.: Pyridoxinmangel forekommer sjelden, fordi vitaminet finnes i de fleste matvarer, og ses vanligvis kun hos personer som mangler andre B-vitaminer. Mangel på pyridoxin kan føre til svakhet, irritabilitet, depresjon, hudsykdommer, betennelse i munn og tunge, sprukne lepper, kramper og anemi. Hos spedbarn kan mangel på pyridoxin gi en rekke symptomer fra mage-tarmkanalen. Medikamentene hydralazin, isoniazid og penicillamin, samt p-piller kan forstyrre omsetningen eller opptaket av pyridoxin. Overdosering.: Svært store doser tatt gjennom måneder til år kan gi gangeforstyrrelser og andre forstyrrelser fra nervesystemet. Symptomene forsvinner når inntaket opphører. Medisinsk bruk.: Pyridoxin anvendes i høye doser mot premenstruell spenning, uttalt kvalme i svangerskapet og etter strålebehandling. BIOTIN Biotin finnes i en rekke matvarer. Innmat og gjærekstrakt har spesielt høyt innhold. Melk og enkelte grønnsaker er også gode kilder. Biotin lages også av bakterier som finnes i tarmen. Funksjon.: Biotin er et biologisk svært aktivt stoff. Bundet til flere ulike enzymer fungerer det som overfører av karbondioksid i karbohydrat- og fettstoffskiftet, og er viktig for utskillelse av avfallsprodukter som dannes ved nedbrytningen av proteiner. Behov.: Den sikre og tilstrekkelige mengden biotin angis ut fra skjønn, fordi det nøyaktige behovet ikke er kjent. Mangel.: Biotinmangel kan oppstå ved vedvarende behandling med antibiotika og sulfapreparater. Større mengder rå egghvite som inntas over lengre tid, kan også føre til biotinmangel, fordi rå eggehvite inneholder et stoff som påvirker absorbsjonen av biotin i tarmen. De viktigste symptomene på biotinmangel er svakhet, tretthet, dårlig appetitt, hårtap, depresjon, betennelse i tungen og eksem. Overdosering.: Det er uvisst om et stort inntak av biotin kan gi skadevirkninger. Medisinsk bruk.:Biotin brukes i behandlingen av seboreisk eksem hos spedbarn. FOLSYRE Folsyre er et av mange nært beslektede stoffer som alle har samme vitaminvirkning. I amerikansk litteratur brukes folacin som fellesbetegnelse på disse stoffene. Lever og friske bladgrønnsaker har det høyeste innholdet av folsyre. Frukt inneholder lite av dette vitaminet, bortsett fra appelsiner og bananer. Sammalt mel er en middels god folsyrekilde, mens kjøtt inneholder svært lite. Mye folsyre kan gå tapt under matlagingen. Ved langvarig lagring kan 50-80 prosent av innholdet gå tapt. Funksjon.: Folsyre er et koenzym som har betydning for dannelsen av proteiner, cellenes genetiske materiale, og dermed for celledeling. Folsyre er dessuten viktig for produksjonen av røde blodlegemer og for at nervesystemet skal fungere normalt. I organismen omdannes folsyre til aktive former under medvirkning av vitamin B12. Behov.: Et variert kosthold med friske grønnsaker og frukt tilfredsstiller vanligvis kroppens behov for folsyre. Behovet er spesielt stort hos gravide og ammende kvinner. Mangel.: Lett folsyremangel forekommer ikke sjelden, men kan lett rettes på ved å øke inntaket av mat som inneholder folsyre. Mer alvorlige former for folsyremangel kan oppstå under svangerskap og amming, hos barn som er født for tidlig eller barn med lav fødselsvekt, hos personer som gjennomgår dialyse, hos personer med visse blodsykdommer, ved psoriasis, ved malabsorpsjonstilstander med nedsatt opptak av næringsstoffer i tynntarmen, samt hos alkoholikere. Folsyremangel forekommer også ved bruk av krampestillende medikamenter, medikamenter mot malaria, p-piller som inneholder østrogen, visse smertestillende medikamenter, kortikosteroider og sulfapreparater. Symptomene ved folsyremangel er anemi, sår rundt munnen, sår tunge og redusert vekst hos barn. Folsyremangel er hos gravide satt i sammenheng med utvikling av spina bifida (ryggmargsbrokk) hos fosteret. Folsyremangel er en sjelden bivirkning ved behandling med epilepsimiddelet fenytoin og p-piller. Høye doser av de kolesterolsenkende legemidlene kolestyramin og kolestipol nedsetter opptaket av folsyre. Overdosering.: Det er ikke rapportert om bivirkninger hos gravide, selv ved svært høye doser folsyre tatt gjennom flere måneder. Et stort inntak av folsyre kan være uheldig, fordi det kan skjule symptomer på vitamin Bl2-mangel. Medisinsk bruk.: Folsyretilskudd gis ved megaloblastanemi, med mindre årsaken er mangel på vitamin Bl2. Enkelte undersøkelser har vist at folsyre i store doser kan bremse celleforandringer i livmorhalsen hos kvinner. Folsyretilskudd gis ofte fra en måned før planlagt befruktning og ut de tre første månedene av svangerskapet hos kvinner som tidligere har født barn med ryggmargsbrokk. VITAMIN C Det kjemiske navnet på vitamin C er askorbinsyre. Vitamin C er en antioksidant, og inngår i mange stoffskiftereaksjoner i cellene. Vitaminet kan også dannes syntetisk i ulike former. De fleste av disse har samme virkning som den naturlig forekommende Laskorbinsyren. De viktigste kildene til vitamin C er frukt, bær og grønnsaker. Nyper, solbær, jordbær, poteter, paprika, jordbær og solbær er spesielt rike på vitamin C. Frukt og bær svarer for 46 prosent av tilførselen, poteter for 28 prosent og andre grønnsaker for 20 prosent. Store mengder C- vitamin tapes ved foredling, koking og oppvarming av mat. Planter og de fleste dyrearter kan selv danne vitamin C ut fra druesukker. Mennesker, enkelte dyr og insekter må derimot få tilført stoffet utenfra. Funksjon.: Vitamin C deltar blant annet ved dannelsen av det viktige proteinet collagen, som inngår i ben, brusk og tenner. Collagen inneholder aminosyrene hydroxyprolin og hydroxylysin, som dannes ut fra forstadier under medvirkning av vitamin C. Vitaminet medvirker i dannelsen av gallesyre, binyrebarkhormoner samt signalstoffene noradrenalin og serotonin. Vitamin C er også avgjørende for immunsystemets reaksjon på infeksjoner og for sårleging. Vitaminet øker opptaket av jern, og er nødvendig for utnyttelsen av folsyre og vitamin Bl2. En annen viktig funksjon C-vitaminet har, er å motvirke dannelsen av nitrosaminer fra nitrat og nitritt i kosten og drikkevannet. Som antioksidant virker vitaminet beskyttende på blant annet vitamin A, vitamin E og flerumettede fettsyrer. Et høyt inntak av vitamin C i kosten er i satt i forbindelse med nedsatt hyppighet av visse kreftformer. C-vitaminets påstått gunstige virkning ved forkjølelse er ikke dokumentert Behov.: Det anbefalte daglige inntaket ligger mellom en dose på cirka 10 milligram, som sikrer mot skjørbuk, og cirka 200 milligram. Røyking øker behovet for vitamin C til det dobbelte. Mangel.: Et vanlig norsk kosthold inneholder som regel nok vitamin C. Lett vitamin C-mangel kan imidlertid oppstå som følge av alvorlige skader eller forbrenninger, store operasjoner, bruk av p-piller, feber eller ved vedvarende inhalasjon av karbonmonoksid (i tobakksrøyk og ved trafikkforurensning). Tilfeller av uttalt vitamin C-mangel er vanligvis forårsaket av ekstreme dietter. Lett mangel på vitamin C kan føre til svakhet, generelt ubehag og smerter i kroppen, hevelse i tannkjøttet og neseblødning. Uttalt vitamin C-mangel fører til skjørbuk og anemi. Overdosering.: Mange mennesker inntar store mengder vitamin C - ofte over 1000 milligram daglig - mot forkjølelse eller som antioksidativ forebyggelse. De fleste tåler så høye doser. Høye doser kan hos enkelte imidlertid øke jernopptaket uhensiktsmessig eller forårsake nyresten. VITAMIN D Det kjemiske navnet på vitamin D er kalsiferol. Vitamin D omfatter flere nært beslektede stoffer. To av dem er av betydning i ernæringen, ergokalsiferol (vitamin D2) og cholekalsiferol (vitamin D3). Både ergokalsiferol og cholekalsiferol må først aktiveres i leveren og nyrene før de kan utøve sine funksjoner. D-vitaminets hovedoppgave i kroppen er å sørge for normal mineralisering av skjelettet. Dette skjer ved at vitamin D opprettholder blodets konsentrasjon av kalsium og fosfat. Vitamin D finnes bare i noen få matvarer. Foruten tran er fet saltvannsfisk og rognleverpostei de eneste naturlige kildene av betydning. I Norge er alle margarintyper tilsatt vitamin D, og bidrar med over halvparten av tilførselen av D-vitamin i kosten. Vitamin D omdannes i nyrene og lagres i kroppen, mesteparten i fettvevet, resten i leveren. I huden dannes vitamin D når den utsettes for sol. Funksjon.: Vitamin D fremmer opptaket av kalsium og fosfor fra kosten i tynntarmen, samt fremmer tilbaketrekning av kalsium i nyrene. Et tilstrekkelig høyt innhold av disse mineralene i blodet er nødvendig for mineraliseringen av ben og tenner. Blodets konsentrasjon av kalsium (og fosfor) og dermed skjelettets mineralisering reguleres av et komplisert samspill mellom vitamin D, paratyroideahormon (PTH) fra biskjoldkjertelen, samt hormonet kalsitonin fra skjoldkjertelen. Behov.: Barn under fire år og gravide trenger mest vitamin D, til oppbygging av skjelett og tenner. Eldre mennesker som får lite sollys, trenger også mye vitamin D gjennom kosten. Statens ernæringsråd anbefaler et inntak på 10 mikrogram daglig hos barn i alderen 0-3 år. Under resten av oppveksten og i voksen alder anbefales fem mikrogram vitamin D daglig. Gravide og ammende kvinner anbefales 10 mikrogram. Mangel.: Mangel på vitamin D kan oppstå hos personer med mangelfullt kosthold, hos for tidlig fødte barn, personer som ikke utsettes for sollys og personer som arbeider om natten. Mangeltilstander kan også oppstå ved visse sykdommer. Dette gjelder spesielt sykdommer som fører til redusert opptak av næringsstoffer i tarmen. Andre årsaker kan være leversykdommer, nyresykdommer og visse arvelige defekter. Vedvarende bruk av visse medikamenter, for eksempel fenytoin (et krampestillende medikament), kan også føre til mangel på vitamin D. Mangel på vitamin D hos barn fører til rakitt (engelsk syke), en tilstand med dårlig bendannelse. Vedvarende mangel på vitamin D hos voksne fører til osteomalasi, som tilsvarer rakitt hos barn. Benvevet mister kalsium, og blir svært skjørt. Osteomalasi og rakitt forekommer sjelden i Norge i dag. Overdosering.: Unormalt stort inntak av vitamin D forstyrrer balansen mellom kalsium og fosfat i kroppen. Dette fører til hyperkalsemi (et unormalt høyt nivå av kalsium i blodet). Symptomer på for høyt inntak av vitamin D er svakhet, unormal tørste, økt vannlating, forstyrrelser i mage-tarmkanalen og depresjon. Unormalt høyt inntak av vitamin D kan også føre til at for mye kalsium lagres i bløtvevene, nyrene og i veggen på blodkar. Hos barn kan overskudd av vitamin D føre til veksthemning. Medisinsk bruk.: Vitamin C anvendes blant annet i behandlingen av rakitt, osteomalasi, Fanconis syndrom og hypoparatyreoidisme. En salve med det vitamin D-lignende stoffet calsipotriol brukes i behandlingen av psoriasis. VITAMIN E Vitamin E omfatter en gruppe på cirka 10 forbindelser (tokoferoler og tokotrienoler) som kjemisk sett er svært like. Alfatokoferol er mest utbredt i naturen, og har den høyeste biologiske aktiviteten. Det som kjennetegner vitamin E, er den store evnen til selv å bli oksidert, og dermed beskytte andre stoffer mot oksidasjon (harskning). E-vitamin finnes i små mengder i de fleste matvarer, men det er mest av det i vegetabilske oljer. Hvetekimolje inneholder mest vitamin E, men margarin er den viktigste kilden i vårt kosthold. Tran og nøtter inneholder også mye E-vitamin, og moderate mengder finnes i sammalt mel og egg. Vitaminet ødelegges lett ved varmebehandling og dypfrysing. Vitamin E brukes også som tilsetningsstoff for å øke holdbarheten av fettholdige produkter. Funksjon.: Vitamin E finnes i alle cellemembranene i kroppen. Vitaminets viktigste biokjemiske funksjon er etter all sannsynlighet å beskytte de flerumettede fettsyrene i cellemembranene mot oksidasjon. Vitamin E er nødvendig for utviklingen av normal cellestruktur og for å opprettholde aktiviteten til bestemte enzymer (stoffer som fremmer kjemiske reaksjoner i kroppen). I tillegg er vitamin E avgjørende for dannelsen av røde blodlegemer, det beskytter lungene og annet vev i kroppen mot skade fra forurensende stoffer, og er med på å forhindre at røde blodlegemer ødelegges av giftstoffer i blodet. E-vitamin har muligens også betydning for kroppens forsvar mot vevsforandringer som skjer ved aldring, og mot utvikling av hjerte-karsykdommer og kreft. Behov.: Den anbefalte daglige dosen dekkes lett gjennom kosten. Behovet for vitamin E øker når man inntar mye flerumettede fettsyrer. Mengdeangivelsen internasjonale enheter (IE) benyttes ofte. Ett milligram d-alfatokoferol = 1,49 IE. Mangel.: Mangel på vitamin E forekommer sjelden, men kan oppstå som følge av redusert opptak av næringsstoffer i tynntarmen. Visse leversykdommer kan også føre til mangel på vitamin E, og mangeltilstander ses også hos for tidlig fødte barn. Vitamin E-mangel fører til ødeleggelse av de røde blodlegemene, noe som resulterer i anemi. Hos barn fører mangel på vitamin E til irritabilitet og ødem (opphopning av væske i kroppen). Kolesterolsenkende legemidler av typen kolestyramin og kolestipol, samt magesårmedikamentet sukralfat kan redusere opptaket av vitamin E i tynntarmen. Undersøkelser tyder på at mangel på vitamin E, særlig samtidig med lavt seleninntak, kan øke risikoen for visse kreftformer. Overdosering.: Vitamin E er forholdsvis lite giftig, og de fleste voksne tåler daglige doser på opptil 800 milligram. Større doser kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diare. I tillegg kan det føre til redusert opptak i tarmen av vitamin A, D og K. I alvorlige tilfeller kan dette føre til symptomer som ved mangeltilstander på disse vitaminene. Svært høye doser av vitamin E kan gi blødningskomplikasjoner hos pasienter som bruker blodfortynnende medikamenter. Medisinsk bruk.: Vitamin E har vært forsøkt i behandlingen av sterilitet, gjentatte spontanaborter, muskelsvinn, hjerte-karsykdommer og hudlidelser uten at det har gitt positiv virkning. Det forskes mye omkring dette vitaminets terapeutiske virkning, men det er fremdeles uvisst om høye doser med E-vitamin kan redusere risikoen for utvikling av for eksempel kreft eller hjerte-karsykdommer, eller om det kan forsinke aldringsprosessen. VITAMIN K Vitamin K finnes i tre former. Vitamin Kl (fyllokinon) dannes i plantevev, og vitamin K2 (menakinon) syntetiseres av bakterier og finnes i animalsk vev. Vitamin K3 (menadion) framstilles syntetisk. Gode K-vitaminkilder er grønnsaker (spesielt kål, kålrot, nepe og broccoli), vegetabilske oljer, yoghurt, eggeplomme, ost og lever. Vitamin K lages også av bakterier som finnes i tarmen. Funksjon.: Vitamin K har betydning for blodlevringen. Vitaminet er nødvendig for dannelsen av levringsfaktorene faktor II (protrombin), VII, IX og X, samt protein C og S. De fleste koagulasjonsfaktorene produseres i leveren. Vitamin K er dessuten nødvendig for dannelsen av flere andre proteiner i blod, ben og nyrer, samt for bendannelsen. Behov.: Det gis ikke anbefalinger for vitamin K i og med at mangel svært sjelden forekommer. De fleste får sannsynligvis dekket størstedelen av behovet gjennom tarmbakterienes syntese. Mangel.: Som regel inneholder kosten tilstrekkelig K-vitamin. Mangeltilstander kan imidlertid oppstå hos personer som lider av malabsorpsjon og hos personer med visse leversykdommer eller med kronisk diare. Mangeltilstander kan dessuten oppstå som følge av vedvarende behandling med antibiotika (som ødelegger tarmbakteriene). Nyfødte barn mangler de bakteriene i tarmen som produserer vitamin K, og de får derfor rutinemessig tilskudd med dette vitaminet. Mangel på vitamin K reduserer blodets evne til å levre seg. Dette kan føre til neseblødning, silblødning fra sår, blødning i tannkjøttet, tarmen og urinveissystemet. I sjeldne, men svært alvorlige tilfeller kan hjerneblødning oppstå. Overdosering.: Det er ikke påvist forgiftningssymptomer ved inntak av vitamin K. Hos nyfødte kan imidlertid store doser medføre blodmangel på grunn av ødeleggelse av røde blodlegemer. Vitamin K finnes ikke i vitaminpiller. Medisinsk bruk.: Vitamin Kl anvendes hos nyfødte og som motgift ved forgiftning med blodfortynnende medikamenter. Hos personer som får behandling med blodfortynnende medikamenter, måles vitamin K- nivået regelmessig. Vitamintilskudd Preparater som inneholder vitaminer, vanligvis i tablettform eller i flytende form. I tillegg til ulike vitaminer inneholder preparatene gjerne også mineraler. De færreste mennesker trenger vitamintilskudd. Dersom kostholdet er allsidig, gir dette tilstrekkelige mengder av alle typer vitaminer. Unormalt stort inntak av visse vitaminer (spesielt A og D) kan være skadelig. Medisinsk bruk.: Vitamintilskudd benyttes i behandlingen av vitaminmangeltilstander for å hindre utvikling av vitaminmangel hos spesielt utsatte personer og i behandlingen av visse andre sykdommer. I industrialiserte land oppstår vitaminmangel vanligvis hos personer med mangelfullt kosthold. Dette forekommer spesielt i forbindelse med alkoholavhengighet eller medikamentavhengighet. Svært utsatt er også fattige mennesker og eldre som ikke får i seg nok næringsstoffer. I tillegg kan vegetarkost, som kun er basert på planteføde, føre til vitaminmangel. Vitaminmangel kan videre oppstå som en følge malabsorbsjon, leversykdom og nyresykdom. Vitamintilskudd benyttes for å forhindre mangel i perioder med økt behov for vitaminer, blant annet hos gravide, kvinner som ammer og små barn. I tillegg gis vitamintilskudd til personer som bruker medikamenter som reduserer opptaket av vitaminer i tarmen, til personer som har visse alvorlige sykdommer eller vært utsatt for store skader eller har gjennomgått større operasjoner. Mennesker som ernæres ved hjelp av intravenøs infusjon eller sonde har også ofte behov for ekstra vitamintilskudd. Enkelte vitaminer benyttes også i behandlingen av tilstander som ikke er spesifikke mangeltilstander. Vitamin D benyttes for eksempel i behandlingen av benskjørhet, og vitamin A-derivater benyttes i behandlingen av alvorlig akne. Det finnes ikke belegg for at vitamin C virker mot eller kan forhindre forkjølelse. Det er heller ikke dokumentert at vitamin B6 reduserer symptomene ved premenstruelt syndrom eller at vitamin E øker velværet.